Siden starten av bioenergiprogrammet i 2003 har produksjonen av biovarme økt jevnt. I 2011 stod landbruket for 42,5 GWh alene, melder Landbruks- og matdepartementet. Gårdsvarmeanlegg hadde størst produksjon med 26,7 GWh, varmesalgsanlegg 15,3 GWh.

Produksjonen av brenselsflis er ikke regnet inn i disse tallene. De viser at landbruket har en gryende næring i biovarme.

- Bioenergi er samfunnsnyttig og skaper ny sysselsetting. Virksomheten har mange ringvirkninger, heter det fra departementet.

 – Vi har hatt en jevn økning i alle år som programmet har gått, slik at det vel også er det vi må legge
til grunn framover. Det som forstyrrer det hele, og som vi ikke vet hvordan vil innvirke, er den
historisk lave strømprisen vi har hatt i vinter. Lave energipriser er vel den største barrieren for økt
varmeproduksjon, sier seniorrådgiver Øyvind Halvorsen i  Innovasjon Norges bioenergiprogram.

Bioenergiprogrammets mål er at programmet skal stimulere jordbrukere og skogbrukere til å produsere,
bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme.

– I tillegg til å bidra til målet om 14 TWh ny bioenergi skal bioenergiprogrammet ha synlig virkning i kulturlandskapet. Derfor legges det stor vekt på at det bygges anlegg som bidrar til utnyttelse av energi fra skog eller kulturlandskap. Alle anlegg som bygges med støtte fra programmet, skal derfor kunne bruke lokalt produsert brensel,  sier Halvorsen.

I 2011 bevilget Innovasjon Norge over bioenergiprogrammet 79 millioner kroner, fordelt på 300
saker. Områdene med størst aktivitet var Østlandet og Trøndelag (75 prosent).
– Landbruket tar ansvar for å legge om varmeproduksjonen, og utviklingen er meget positiv. I tillegg
til at dette gir muligheter for økte inntekter gjennom leveranser av varme og brensel, betyr det også
sparte kostnader i egen produksjon, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp).

I løpet av 2012 vil Innovasjon Norge  evaluere varmesalgsanlegg som har fått
støtte over bioenergiprogrammet siden starten i 2003. Denne evalueringen gjennomføres for å
sjekke om faktisk produksjonen er i samsvar med den planlagte og om det finnes muligheter til
forbedring. I hovedsak vil produsenten bli spurt om  produksjon og lønnsomhet.