Soppene som ble mange
De store korallsoppene blir gjerne lagt merke til i skogen. De har et spesielt utseende og skilter ofte med sterke farver. Inntil nylig har vi trodd at det fantes ni arter av dem i Norge, men nå har undersøkelser i Artsprosjektet vist at det er over tredve.
Et stort prosjekt for å kartlegge og få orden på korallsoppene i slekten Ramaria har pågått i flere år. Prosjketet er en del av Artsprosjektet som ledes av Artsdatabanken. Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), Naturhistorisk Museum og Helsingfors Universitet er involvert.
- Korallsoppene er en av de siste store soppslektene vi har liten kunnskap om. Det var nødvendig å kartlegge dem og gå inn på artsbestemmelsen, som det har vært usikkerhet om, sier prosjektleder Egil Bendiksen ved NINA.
Først ble landets soppherbarier grundig undersøkt. Resultatet forbløffet: Det som før var kategorisert i ni arter, ble til 26. For eksempel viste det seg at gul korallsopp, Ramaria flava, måtte deles inn i ti forskjellige arter.
I feltsesongene 2010 og 2011 ble det ved hjelp av amatører samlet inn mer enn 550 korallsopper i mer enn 50 kommuner fra sør til nord. Da disse ble artsbestemt ved hjelp av morfologiske kjennetegn og DNA-analyser, steg antall arter til 31. DNA-analysene antyder at det kan dreie seg om så mange som 35 forskjellige arter i det innsamlede materialet.
Den som leter godt og analyserer grundig, finner noe nytt. Flere av de nye artene i Norge er også nye for vitenskapen. Nå blir det også arbeid å gjøre med å beskrive og sette navn på de nye. Det gjelder foreløpig 14 korallsopper.
Bildene:
1. Gul korallsopp
2. Lakserosa korallsopp
Nesten til topps
Femogfemti elever fra de tre naturbruksskolene i Buskerud hadde en annerledes utedag forleden. Fra skiheisen på Kongsberg til Knutehytta under Jonsknuten var veien bestrødd med oppgaveposter. Naturbruk behøver synliggjøring!
Tegnefilm om det fantastiske treet
Trefokus har nylig lagt ut en liten morsom tegnefilm på YouTube, hvor noen av treets fantastiske egenskaper presenteres.
Samhold for bedre tømmerpriser
Det var omsetningen av tømmer som motiverte norske skogeiere for å organisere seg. Kjøperne hadde all makt, og dette ønsket mange tømmerselgere å få en endring på.
Tredje generasjon tillitsvalgt
Helge Evju er nærmest arvelig belastet når det gjelder å bekle tillitsverv i skogeiersamvirket. Både far og farfar har hatt ledende tillitsverv, og selv framstår 59-åringen nå som skogsamvirkets «Grand old man» etter å ha gått gradene lokalt, regionalt og sentralt siden 1981.
Skogens talsmann i Brüssel
Tatu Liimatainen (27) er nylig ansatt av de nordiske skogeierforbundene for å tale skogeiernes sak i EU-hovedstaden Brüssel.
Prestasjoner som i toppidrett
For første gang i historien var det KVS-Lyngdals tur til å arrangere NM i skogferdigheter for videregående skoler, og det var 64 spente deltakere i skogsuniform som troppet opp på NM-arenaen på ridebanen 17 april. Hele 10 naturbruksskoler hadde møtt opp, forteller KVS-Lyngdals hjemmeside.
Posadresse:
Postboks 1438, Vika
0115 Oslo
Telefon: 23 00 07 50
Fax: 22 42 16 90
Besøksadresse:
Roald Amundsens gt. 6,
2. etg.
0161 Oslo
Utviklet av:
Skogbrukets Kursinstitutt
Copyright © 2011 «Skog.no» og Norges Skogeierforbund
