Det blir feil å snakke kun om tiuren i dette. Det er jo damer med i spillet, og hos arten storfugl der hannen kalles tiur og hunnen røy, har de to kjønnene ulikt levemønster gjennom deler av året.

Det er faktisk helst på denne tida av året at tiur og røy er lettest å finne samtidig på de samme områdene i skogen. Gjennom mye av året for øvrig har hanner og hunner ulike preferanser bl.a. med hensyn til føde og skjul.
Heller ikke i spilltida er det så langvarig samvær mellom tiur og røy. Tiuren spiller av alle livsens krefter lenge før røya finner det passende å entre scenen. Det gjør hun i den såkalte høneuka da parringene skjer, og som også er høydepunktet i rivaliseringen mellom de spillende tiurene.

Mye har vært sagt og skrevet om skogbrukets betydning for storfuglbestanden. Det er skapt en myte som går ut på at storfugl skal ha gammel naturskog, og mye har helt sikkert gått skikkelig skeis sett fra fuglenes ståsted med nedhogde leiker og mye mediastyr i etterkant.
Om en imidlertid ser på uttaket hver høst på landsbasis, så har det ligget forbausende stabilt på rundt 10-12 000 fugler hvert år i årtier. Dette bør kunne tolkes dithen at tiur og røy “har møttes” likevel, og at betydningen av gammel skog er noe overdrevet.

Så kanskje er fuglene mer tolerante for endringer i skognaturen enn svært mange later til å tro? Kanskje er det ikke alderen på skogen, men heller strukturen som er viktig?
Svaret er ja. De siste årene har det kommet stadig flere beviser på at storfuglene spiller i yngre skog. Leikene er ikke nødvendigvis store, men det er uansett dokumentert en rekke tilfeller av storfuglspill i skog en med skogbruksøyne plasserer i hogstklasse III.

Det er et par forutsetninger i dette – for det første at skogen er glissen nok til at svarte “jumbojeter” på 4-5 kilo skal kunne manøvrere innimellom trestammene. Dessuten må kvistene på trærne være så kraftige at det tåler spillekåte tiurer som slår seg inn på nattekvisten i kveldinga og starter spillet derfra den påfølgende morgen, samtidig som skogbunnen er godt dekket av lyng – helst blåbær.

Ved Norsk institutt for skog og landskap og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)har man sammenlignet storfugl- og orrfugleiker på Varaldskogen ved Kongsvinger med tilsvarende leiker i Pinega skogreservat bortover mot Ural i Russland.
Ut fra gamle oppfatninger hadde det vært nærliggende å anta at leikene i Pinega både var større og flere enn det man fant på Varaldskogen. Men nei, overraskende nok var det ikke mer storfugl og orrfugl i vide, russiske skoger enn i forskningsområdet ved Kongsvinger.

De russiske storfuglene spilte i større leiker pga. større, sammenhengende partier med eldre skog enn her hjemme, men det var ikke flere spillende fugler totalt sett.
Norske leiker er mindre – dels fordi skoglandskapet er mer brutt opp av flatehogster, men dette setter samtidig fart på lyngen og mattilgangen - uten at det er nevnt i ei pressemelding som kom fra Skog og landskap tidligere i april.