Del to av det grønne (ord)skiftet - Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward

Del to av det grønne (ord)skiftet

De ni største politiske partiene svarer på hvordan de ønsker å prioritere skogen framover. Andre tema ut er industri.

For at vi skal lykkes med det grønne skiftet mener Norges Skogeierforbund at politikerne bør utvikle langsiktige rammevilkår som stimulerer til vekst i norsk skog- og trenæring. Det handler blant annet om økt bruk av tre i bygg, fornybar emballasje og satsing på bærekraftig, andregenerasjons biodrivstoff og biokull.

– Vi oppfordrer alle våre medlemmer til å engasjere seg, sette seg inn i hva politikerne står for, påvirke, og ikke minst stemme på det partiet de mener er best både for skogen, landet og folkene, sier administrerende direktør i Norges Skogeierforbund, Per Skorge.

I forbindelse mer årets stortingsvalg har Magasinet Skog stilt de politiske partiene spørsmål innen kategoriene bruk og vern, foredling og industri og klima. I en serie på tre artikler er det nå klart for spørsmål nummer to:

Norges Skogeierforbund er opptatt av å foredle et tømmervolum tilsvarende hogstvolumet i norske skoger. Deler du denne målsetningen, og hva mener du er de viktigste virkemidlene?

Ja, Arbeiderpartiet har programfestet denne målsettingen. Vi vil sikre gode ordninger for industrielle lån, tilskudd og risikoavlastning for skogbasert industri. Vi vil lage en egen strategi for tremekanisk industri og bruk av tre i offentlige bygg og i store konstruksjoner. Underskuddet for Norges økonomi, utenom olje og gass, i handelen med utlandet har blitt stadig større de siste årene. Det haster med å føre industri- og næringspolitikk som får opp verdiskapingen og eksportinntektene fra fastlandsøkonomien.Høyre støtter målsetningen. Mer av tømmervolumet må foredles i Norge. Vi vil vurdere mulige skattestimulanser for skogbruk for å få til økt verdiskaping med skog som råvare. Vi vil også justere konsesjonsbestemmelsene for skog noe for å fremme mer aktiv forvaltning og aktivt eierskap. Vi ønsker å bruke klimakrav i offentlige innkjøp, noe som vil komme skognæringen til gode. Privat og offentlig sektor skal fortsatt stimuleres slik at det er dyrere å forurense og billigere å velge grønt.
Vi sørger også for gode rammevilkår for bedriftene gjennom vår skatte- og avgiftspolitikk. Det må lønne seg for norske selskaper å satse. Vi vet at de rødgrønne vil heve formuesskatten. Vi vil derimot redusere denne særnorske skatten ytterligere. Vi har fjernet maskinskatten og vil skape mer, -ikke skatte mer.
Senterpartiet mener det er uholdbart at vi eksporterer hver tredje tømmerstokk slik som i dag. Vi mener det trengs både skatteincentiver, økt investeringsstøtte gjennom virkemiddelapparatet og ikke minst kapitaltilgang for å bygge mer skogindustri i Norge. Senterpartiet vil blant annet opprette et grønt investeringsfond med en startkapital på 10 mrd. Det vil også være viktig å fjerne flaskehalser som vanskeliggjør industriell satsing. Derfor har Senterpartiet foreslått et storstilt løft av både skogsbilvegene, fylkesvegene og jernbanen.
Mer av verdiskapingen må forbli i Norge og mer av trebearbeidingen må skje innenlands. Virkemiddelapparatet må tilpasses utvikling av nye løsninger for økt bruk av tre. Skognæringen er en del av et åpent, globalt marked, og vi vil derfor sikre næringen konkurransedyktige rammebetingelser. Vi vil bøte på utfordrende logistikk gjennom økt utbygging av flere og bedre skogsbilveger og tømmerkaier, og utbedre flaskehalser. Mer norsk foredling vil gi arbeidsplasser og øke verdiskapingen i form av mangfoldige ferdigvarer med høy verdi i et globalt marked. Foredling vil også skape grunnlag for klimakutt og utvikling av en global konkurransedyktig leverandørnæring. SV vil føre en aktiv næringspolitikk for å skape etterspørsel og en langsiktig utvikling av treforedlingsindustri og bioindustri. MDG vil ha lokal foredling av den årlige hogsten i skogen. Vi ser med bekymring på andelen som i dag eksporteres og hvor mye som går til energi i våre naboland. Vi trenger utvikling av ny skogindustri. For eksempel er produksjonskapasiteten på massivtre for lav. Videre trenger vi mer skogindustri som utnytter hele stokken og lauvtrevirke. Denne skogindustrien er det mulig å skape i Norge gjennom to hovedtiltak. 1. Statlige garantier og tilskudd til grønn industri på samme nivå som nabolandene Sverige og Finland. 2. Det offentlige som innkjøper må etterspørre lokale produkt og løsninger til erstatning for langreist stål, plast etc.
Rødt har ikke vedtatt et slikt mål, men vi mener at skogbruket må avvirke den hogstmodne skogen jevnere, med mindre bruk av flatehogst enn i dag. Vi mener også at Norge har stort potensial for lengre verdikjeder innen skogsindustri. Derfor ønsker vi å etablere et statseid industrilokomotiv innen treforedling og vurdere strategiske oppkjøp i bedrifter som Borregaard og Norske Skog. Vi ønsker at verdikjeden skog og tre blir et strategisk satsingsområde i norsk næringspolitikk.
Vi vil satse på utvikling av bioøkonomi for å sikre økt videreforedling av ressurser fra skog, spesielt at eksporten av massevirke erstattes av videreforedlingsbedrifter i distriktene.
Venstre ønsker å bygge opp helhetlige verdikjeder for foredling av tømmer i Norge ved å styrke det offentlige virkemiddelapparatet og infrastruktur.

Venstre vil forbedre transport av tømmer og ferdigvare ved å oppgradere broer og styrke kapasiteten på vei og jernbane samt styrke utviklingen av norsk tre- og bioindustri. Venstre vil også arbeide for en nasjonal strategi for produksjon og bruk av massivtrehus i offentlige og private byggeprosjekter. Vi vil gi insentiver til arkitekter og designere som arbeider med å utvikle produkter i massivtre, og støtte eksport.
Mest mulig av norsk skogråstoff må videreforedles i Norge, der dette er lønnsomt. Kapitaltilgang for industrien, effektivisering, regelverksendringer, og tilrettelegging for utvikling av nye produkter og løsninger vil være sentralt for å utvikle skogindustrien i Norge.

Hvis du ikke fikk med deg den første saken,
kan du lese hva partiene svarte på spørsmålet om skogvern nederst i denne artikkelen.