Ny og bedre skogbrannvarsling - Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward

Ny og bedre skogbrannvarsling

Meteorologisk institutt har med støtte fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) laget en ny skogbrannindeks for Norge.

Indeksen gir en indikasjon på hvor det er forhold som gjør at en skogbrann kan starte og hvor fort denne kan spre seg. Statsmeteorolog Håkon Mjelstad opplyser at de har hentet inspirasjon fra naboene i Sverige.

‐ Det gamle systemet ga oversikt over drøyt 100 steder rundt om i Norge. Det nye dekker hele områder. Det er tre kart, hvor det helt til venstre viser observasjoner, de to andre er basert på prognoser for hvor stor skogbrannfaren vil være de neste to dagene.

Skjermdump fra skogbrannfare.met.no

‐ Det er flere som har hatt et ønske om å utvikle indeksen. Det tidligere systemet har eksistert i flere tiår, hvor det har blitt gjort nødvendige tilpasninger. Vi har jobbet med prosjektet de siste to årene. Arbeidet med å få det på plass hadde nok ikke gått like fort hadde det ikke vært for støtte fra DSB, sier Mjelstad.

Den nye modellen tar hensyn til temperatur, luftfuktighet, nedbør, vind og snø. Når det ikke er regn øker faren for skogbrann. Hvis det også er vind, øker faren enda mer. 

– Dette gir beredskapsmyndighetene, blant annet brannvesen og kommuner, et mer presist og solid varsel å forholde seg til.

Bør sjekkes jevnlig

Han peker også på at skogeiere som følger godt med vil ha bedre forutsetninger for å vite når de bør være ekstra på vakt i egen skog. Mjelstad sier de ofte tar kontakt med folk ute i distriktene for å sjekke forholdene.

‐ Er vi usikre ringer vi brannvesenet, fylkesskogsjefer eller andre for å høre om det er så ille som vi tror, slik at vi får vite hvordan det står til. Det er de faktiske forholdene vi er ute etter.

Indeksen oppdateres en gang om dagen. Mjelstad forteller at hans inntrykk er at folk som driver i skogen er flinke til å ta hensyn når det er tørt.

Én regnskur er ikke alltid nok

I et stadig varmere klima vil skogbrannfaren være økende, også i Norge. En kraftig regnbyge er ikke nødvendigvis alt som skal til for at skogbrannfaren senkes.

‐ Tommelfingerregelen har vært at dersom det kommer mer enn 20 millimeter nedbør i døgnet, så begynner det å hjelpe skikkelig. Men det er stor forskjell på én millimeter nedbør i timen gjennom et helt døgn, mot 20 millimeter i én kraftig regnbyge.

‐ Kommer det litt regn over en lengre periode har det god effekt. Da tar jord og planter til seg godt med fuktighet. Kommer alt i én kraftig regnbyge, vil noe renne vekk og noe fordampe, forklarer statsmeteorolog Håkon Mjelstad.

Skogbrannhelikopter i beredskap

I en pressemelding opplyser avdelingsdirektør Johan Marius Ly i DSB at skogbrannhelikopteret er i fast beredskap i perioden 15. april til 15. august. Helikopteret er stasjonert på Torp utenfor Sandefjord.

– DSB overvåker skogbrannfaren løpende, og i perioder med stor skogbrannfare setter DSB flere skogbrannhelikoptre i beredskap rundt om i landet, sier Ly.

Håndtering av skogbranner er et kommunalt ansvar, men Staten har flere ordninger for å bistå kommuner som rammes av skogbranner.

– Staten setter inn skogbrannhelikopter ved behov. Sammen med skogbrannhelikopter får den lokale brannsjefen obligatorisk lederstøtte fra skogbranneksperter. Sivilforsvaret bistår også med mannskaper og utstyr ved mange skogbranner, sier Ly.

Antall branner i skog og utmark:
2016: 341
2017: 245
2018: 915
2019: 262
2020: 379
2021 ( Til og med juni): 154
Kilde: Brannstatistikk