‐ Jeg liker ikke at det er så vått, sier konglesanker Anca Andrei, mens hun smiler bredt. Høstsol er uten tvil best, men akkurat i dag siler det ned. Hun plukker de friske og fine konglene fra kvistene. For å få sanket konglene, blir tretoppene felt og sankingen skjer på bakken. Igjen står et grantre kappet av nesten på midten.

Anca Andrei sanker kilovis med kongler.

Frø for framtiden

‐ Det gjør ingenting, for en av kvistene blir en eller flere nye topper. Krona blir etter hvert stor med mye kvist, som bærer enda mer kongler ved neste kongleår, sier Vegar Hvamb i Skogselskapet i Telemark. Han organiserer konglesankingen i Telemark.

Hallen skogfrøgård er en av mange frøplantasjer i Norge, der frø til framtidens granskog produseres. Bare fra Hallen skal det sankes inn rundt 6 tonn kongler. Å plante ny skog, krever at frøene er tilpasset vekst i riktig høyde over havet.

‐ På denne frøplantasjen produserer vi frø som er veldig anvendelige i mange områder, fra Flekkefjord i sør, gjennom østlige deler av landet og til svenskegrensen, forklarer Vegar.

Hallen skogfrøgård ligger 50 meter over havet, men produserer frø til høydelag fra 250 til 550 meter over havet. Det gode klimaet på Gvarv gir bedre modning og høyere spireprosent enn naturfrø.

‐ Det er genene fra avlstrærne som avgjør hvilket høydelag frøene kan benyttes i, legger Vegar til.

En kongle slipper opptil 200 frø når den blir varm og tørr.

Sanker mye i gode år

Den varme sommeren i fjor la grunnlaget for det gode kongleåret i år. Fra en sekk på rundt 20 kilo, som skal sendes til Skogfrøverket på Hamar, blir det inntil 100 000 frø. Nasjonalt skal det i år samles inn totalt 6000 sekker med kongler.

Friske frø krever friske kongler fra gode trær.

Siden ingen vet når et godt kongleår kommer neste gang, er det viktig å sanke mye. I gjennomsnitt er det kongleår hvert sjuende år.

‐ Sekkene legges i ly av regn, men kan gjerne lagres ute der det er luftig. Hos Skogfrøverket skal konglene klenges. Det betyr at de varmes opp i tromler slik at de åpner seg og slipper frøene, forklarer Vegar.

Klengprosessen varer i 5 til 8 timer avhengig av konglemengde og konglenes fuktighetsinnhold. Klengingen starter ved 35 grader og avsluttes ved 55. Etter en omfattende behandling av frøhamsen gjennom flere trinn, er sluttproduktet et rent og spiredyktig frø.

Rundt 6 tonn kongler skal sendes fra Hallen frøgård til Skogfrøverket.

Ønsker tips om flotte trær

‐ Om skogeiere mener de har kvalitetstrær som kan brukes til frøavl, vil vi gjerne få tips om dette, oppfordrer Vegar. Har du hogst i høst, kan du kontakte Skogfrøverket. Det er behov for nye avlstrær i alle høydelag inntil 600 meter over havet.

Konglesekkene ligger lagret ved Kvisla-grana på Gvarv.

Genene fra det 170 år gamle treet er videreført i flere norske skogfrøgårder.