Gjennomsnittsligning eller tømmerkonto? - Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward

Gjennomsnittsligning eller tømmerkonto?

Mange skogeiere lurer i disse dager på hvordan det blir med skatten neste år. Skal ordningen med gjennomsnittsligning fortsette, eller blir det en ny ordning med en såkalt tømmerkonto i stedet?

Regjeringen har i forslaget til statsbudsjett for 2017 foreslått å erstatte gjennomsnittsligningen med en tømmerkonto, etter mønster av gevinst/tap-konto. Regjeringen begrunner forslaget med at gjennomsnittsligning er en unødvendig innviklet ligningsform, og foreslår at tømmerkonto skal innføres med virkning fra 2017. Om regjeringens forslag blir vedtatt, vet vi ikke før budsjettforhandlingene på Stortinget er avgjort.

Norges Skogeierforbund er svært tilfreds med at regjeringen ser behovet for en inntektsutjevningsordning i skogbruket. For de fleste skogeiere går det mange år mellom hver gang man hogger. Av skattemessige hensyn er det viktig at skogeier derfor ha muligheten til å fordele inntekt fra skogen over flere år.

I utgangspunktet ønsker Norges Skogeierforbund at det innføres skatt på nivå med kapitalskatt (flat skatt) på inntekt fra skogen. Det samme anbefaler SKOG22-rapporten. Flat skatt ville bidratt til en betydelig forenkling, og gitt en skattlegging av råvareleddet på linje med våre konkurrentland Sverige og Finland.

Den foreslåtte ordningen med tømmerkonto innebærer en årlig inntektsføring av minimum 20 prosent av inntekten. Ordningen skal være frivillig, så dersom man ønsker å direkteføre utgifter/inntekter, vil det være mulig. Regjeringen legger opp til en ordning som innebærer at hele tømmeroppgjøret, inkludert trekk fra skogfondskonto, skal inn på tømmerkonto. I praksis betyr det at det faktiske tømmeroppgjøret fratrukket driftskostnader skal inn på tømmerkontoen. Øvrige kostnader/inntekter som har med tømmersalg å gjøre skal også inn på tømmerkonto. En del kostnader skal da antakelig deles forholdsmessig. Til forskjell fra det opprinnelige høringsforslaget, foreslår nå regjeringen at også poster som relaterer seg til skogfond skal føres på tømmerkontoen.

Når det gjelder overgangsordningen, er det kun de faktiske inntektene de fire siste årene som skal etterliknes. Summen av dette legges inn i tømmerkontoen i 2017. En ordning med tømmerkonto vil gjøre det mindre viktig med skatteplanlegging. For skogeiere som har drevet aktiv skatteplanlegging, vil ordningen med tømmerkonto bli dårligere, i noen tilfeller vesentlig dårligere. Det er spesielt ved oppstarts- og avbruddsligning at skatteplanlegging kan gi gode resultater for skogeier.

Norges Skogeierforbund mener at gjennomsnittsligning er en ordning vi har hatt i mange ti-år, den er godt innarbeidet, og oppleves ikke av næringen som spesielt komplisert. Ordningen med oppstarts- og avbruddsligning er bevisst utformet fra myndighetenes side for å lette generasjonsskifter blant skogeierne. Skogeierforbundet erfarer at ordningen i all hovedsak fungerer godt for skogeierne. I valget mellom tømmerkonto og gjennomsnittsligning ønsker derfor Norges Skogeierforbund at dagens ordning med gjennomsnittsligning videreføres.

Dersom flertallet på Stortinget skulle gå inn for regjeringens forslag om tømmerkonto, bør det gjøres grep som kompenserer for den muligheten skogeiere mister ved at oppstarts- og avbruddsligningen faller bort. Dette kan gjøres ved å innføre en ordning med startavskrivning på 10 prosent av kostpris for ny skogeier. Det vil virke avvirkningsfremmende og bidra til at nye skogeiere forbedrer sin likviditet i starten av eierperioden. Det vil igjen øke evnen til å investere i utvikling av eiendommen, mener Skogeierforbunet.