Kontroll av plantefelt ved hjelp av drone – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Kontroll av plantefelt ved hjelp av drone

Å få til god foryngelse etter hogst er viktig, men å kontrollere plantefelt noen år etter planting kan være tidkrevende og dyrt. NIBIO har undersøkt mulighetene for å foreta foryngelseskontroll med drone.
Av: Anders Askerud Ringstad, Kjersti Holt Hanssen og Stefano Puliti, NIBIO
access_time Publisert

Den siste rapporten til FNs klimapanel trekker fram skogens betydning for klimaet. I Norge er det nå fokus på å plante riktig og tett, både av hensyn til klima og skogøkonomi. Det gis tilskudd til tettere planting, og lovverket sier at skogeier skal gjennomføre tiltak som sikrer tilfredsstillende foryngelse senest tre år etter hogst. Da blir det også utført en landsdekkende kontroll av foryngelsen på et utvalg felt.

Dagens ordning med foryngelseskontroll er tidkrevende. Hogstfeltene ligger ofte utenfor allfarvei og i ulendt terreng, samtidig som det kan være vanskelig å få en god oversikt over feltet. For å kunne effektivisere prosessen, og bedre kontrollen både for andelslagene og myndighetene, har NIBIO sett på muligheten for å bruke drone til dette arbeidet.

Forsøk i plantefelt

I forsøket ble ti plantefelt i Follo i Akershus undersøkt. Feltene ble hogd i perioden 2014 til 2016. Ni felt ble plantet våren 2016, mens ett var plantet våren 2017. Feltene ble undersøkt ved å telle planter på bakken, og i tillegg ble det tatt bilder fra drone påsken 2019. Dronebildene ble tatt ca. 40 meter over bakken, med en pikselstørrelse på 1 x 1 cm. Totalt ble det lagt ut 124 prøveflater på 50 eller 100 m2. På prøveflatene ble det vurdert hvilke planter som var plantet, naturlig forynget, og hvilke som var eldre trær som har stått igjen på flata etter hogst.

Tellingen på bakken viste store forskjeller i plantetetthet, men det gjennomsnittlige planteantallet (plantet + naturlig forynget) per dekar var 165. Andelen planter som ble funnet igjen i den visuelle bildetolkningen varierte mellom 46 prosent og 90 prosent. Gjennomsnittlig ble to tredjedeler av plantene funnet, tilsvarende 111 planter per dekar.

Avviket skyldes trolig at plantene bare var tre år gamle da bildene ble tatt. Resultatene viser gode tall for eldre trær og der hvor det er lite eller ingen bakkevegetasjon. Nøyaktigheten ville trolig vært bedre om en undersøkte hogstfelt som var plantet for 4 – 5 år siden, med større og mer synlige planter.

Sparer tid

Andre erfaringer gjort ved forsøket er en betydelig tidsbesparelse ved bruk av visuell bildetolkning sammenlignet med feltkontrollen. Tidspunktet for flygning er også svært viktig. Den må foretas om våren, før det blir grønt og hogstfeltene gror igjen slik at det blir vanskelig å skille plantene fra bakkevegetasjonen. Det er videre viktig å få gode sammenhengende bilder som er tatt ved samme høyde over bakken, og unngå skygge i bildene. Svakheten ved bruk av drone er at det er vanskelig å vurdere valg av planteplasser, treslagssammensetting og eventuell naturlig foryngelse som er på vei.

Mulighetene med drone er mange, og teknologien finnes. Aktører i skognæringen har begynt å bruke drone i forbindelse med ulike prosjekter, og bruken av drone til kontroll av plantefelt kan være nok et aktuelt bruksområde. Foreløpig ser det ut til at vi må vente lenger enn tre år etter hogst for å få gode nok resultater til å fatte de riktige beslutningene. Utviklingen av teknologien, inkludert nye metoder for bildebehandling, går imidlertid svært fort. Sannsynligvis kan vi i fremtiden bruke droner til denne typen av kontroll nokså snart etter planting.

Drone_1_web
På denne prøveflaten (radius = 3,99m) ble alle de tolv plantene funnet igjen ved bildetolkning. Plantene er markert med grønne firkanter. Alle dronefoto: Bruce Talbot, NIBIO

 

Drone_2_web
På denne prøveflaten (radius=3,99m) ble det funnet 3 av 7 planter i forsøket. De tre plantene er markert med grønne firkanter.

 

Drone_3_web
Plantene ble talt opp på prøveflater spredt utover feltet.