Hopp til innholdet arrow_downward

Ny rødliste for naturtyper – godt verktøy, men skuffende svake ekspertvurderinger

Det er en stor svakhet ved den nye rødlisten for naturtyper at det ikke ligger en eneste kvantitativ analyse til grunn for vurderingene, sier Hans Asbjørn Sørlie, rådgiver i Norges Skogeierforbud.
access_time Publisert

‐ Det er synd at objektiv kunnskap om inndeling av skognaturen i Norge gis truethetsstatus basert på subjektive ekspertvurderinger og antagelser om historisk og fremtidig påvirkning, spesielt når objektive vurderinger er mulig, sier Sørlie.

Onsdag 21.11. kom Artsdatabanken med ny rødliste for naturtyper i Norge. Rødlistevurderingen er en gruppering og rangering av naturtyper etter risikoen for at de skal gå tapt fra Norge.  Siden sist gang naturtypene ble vurdert for rødlisting, er både det internasjonale kriterier for rødlisting og inndelingen av natur i Norge endret. Det er derfor vanskelig å sammenligne resultater og trekke konklusjoner om utvikling.

Endringer i rødlista

For de naturtypene i skog som vi mer eller mindre kjenner igjen fra rødlistevurderingen i 2011 har 3 naturtyper fått en høyere risikovurdering, 3 har fått en lavere risikovurdering 2 er uendret og 3 nye har kommet inn på rødlista.

Voksestedets egenskaper avgjørende

Det som kjennetegner de aller fleste av skognaturtypene på rødlista er at de er sjeldent forekommende i Norge i hovedsak på bakgrunn av spesielle bergrunnsforhold (Kalk) og Klima (temperatur og nedbør) og ulike kombinasjoner av disse. Naturtypene er med andre ord sterkt knyttet til voksestedets egenskaper.

Minst mulig bruk av skjønn

I rødlistevurderingene skal det gjennomføres en mest mulig kvantitativ vurdering og minst mulig bruk av skjønn.

‐ Selv om skog representerer et av de økosystemene vi har best systematisert kunnskap om blant annet gjennom Landsskogtakseringen, ligger det ikke en eneste kvantitativ analyse til grunn for vurderingene. Det er en stor svakhet ved den nye rødlisten for naturtyper, sier Sørlie.

Mulig å foreta objektive vurderinger

‐ Det er synd at objektiv kunnskap om inndeling av skognaturen i Norge gis truethetsstatus basert på subjektive ekspertvurderinger og antagelser om historisk og fremtidig påvirkning, spesielt når objektive vurderinger er mulig, understreker Sørlie.

En del av skognaturtypene har fått status som rødlistet fordi de har negativ påvirkning fra blant annet skadegjørere i skog, som askeskudds -og almesyken, langtransportert luftforurensing, utbygging, bergverksdrift m.m. Men felles for mange av naturtypene er at eksisterende eller mulig fremtidig skogbruksaktivitet er vurdert til å utgjøre en trussel.  For eksempel trekkes skogpolitikken for økt avvirkning inn som en trussel for naturtypene, uavhengig av hvilke krav som gjelder for gjennomføring av skogsdrift i naturtypen. Det samme gjør treslagsskifte på arealer som etter sertifisering ikke er lov å drive treslagsskifte på. På den annen side er den betydelige andelen av naturtypene som er vernet gjennom bl.a. frivillig skogvern ikke tillagt stor vekt i vurderingene.

Skogbrukets miljøregistreringer fanger opp truede naturtyper

‐  Skogbrukets miljøregistrering og forvaltning av nøkkelbiotoper i skog fanger opp flere av de truede naturtypene. For eksempel vil mange av de truede kalkrike skognaturtypene inngå i livsmiljøet «rik bakkevegetasjon» som utgjør 21 % av nøkkelbiotopene eller ca. 200 000 dekar. Livsmiljøer forvaltet i Nøkkelbiotoper synes ikke engang å være vurdert i rødlistearbeidet, sier Sørlie.

Ser kun på det negative, ikke det positive

‐ Når man har vurdert påvirkning av naturtypene de siste 50 år kan det virke som om man kun ser på arealer som er endret i negativ forstand og ikke ser det i sammenheng med arealer med naturtypen som har fått en bedre tilstand. På den måten kan bare utviklingen bli negativ, sier Sørlie.

De truete naturtypene i skog skal vurderes før gjennomføring av hogst. Skogbruket vil gjennom denne vurderingen bidra til å sikre at vi ivaretar alle skognaturtypene i Norge over tid.

Du finner en tabell med oversikt over de truete naturtypene arealer, truethetskategori og prosentandel vernet til høyre på denne siden.