Skog står sentralt i klimaplanen - Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward

Skog står sentralt i klimaplanen

Regjeringen har i sin klimaplan, som ble lagt fram i dag, betydelig fokus på skogens betydning i klimakampen. I planen går det fram at «bærekraftig forvaltning av skog og grønne areal er en viktig del av løsninga på global oppvarming».

access_time Publisert

Skogen binder årlig omkring halvparten av Norges utslipp. I tillegg kommer en stor positiv klimaeffekt ved at fornybare trevarer erstatter fossile produkter og at det lagres karbon i bl.a. trebygg. Det er derfor en svært god nyhet for klimaet at regjeringen satser tungt på å legge til rette for økt bruk av skogen i klimakampen framover, sier administrerende direktør i Norges Skogeierforbund, Per Skorge.

I klimaplanen er det lagt fram spesifikke tiltak for å øke opptaket i skogen. Særlig viktig er det at det foreslås tiltak for å styrke skogproduksjon bl.a. gjennom ungskogpleie. Dette er et tiltak som både øker opptaket underveis i vekstperioden og gir bedre kvalitet på tømmeret når det skal hogges. Bedre kvalitet innebærer at tilgangen på klimavennlige trematerialer øker for byggesektoren. Det er nettopp denne typen tiltak vi trenger mer av for å nå klimamålene våre og samtidig stimulere til verdiskaping, sier Skorge.

Regjeringen legger også stor vekt på å redusere nedbyggingen av skogarealer. Årlig går det med ca. 50.000 dekar skog til nedbyggingsformål. Dette gir store utslipp av CO2. Det er derfor av stor betydning at dette arealet reduseres kraftig. I klimaplanen foreslås det også at det legges til rette for skogplanting på gjengroingsarealer. Det å erstatte kratt og villnis med produksjonsskog øker opptaket av CO2 vesentlig og bidrar til å styrke framtidas skogressurs.

Planting av skog på gjengroingsarealer øker opptaket av CO2 vesentlig og bidrar samtidig til å styrke framtidas skogressurs. Dette er et viktig tiltak i klimakampen og i tråd med FNs klimapanel sine anbefalinger, sier Skorge.

Regjeringen vil videreføre satsingen på biodrivstoff, nærmere bestemt ved at innblandingskravet økes over tid slik at volumet opprettholdes. I 2019 ga innblanding av biodrivstoff en reduksjon i utslippene på hele 1,3 mill. tonn CO2, som er tre ganger så mye som effekten av elbilsatsingen dette året. Bruk av biodrivstoff er også klokt fordi det sikrer en utnyttelse av eksisterende bil- og maskinpark og fordi det også i framtida vil være behov for flytende drivstoff til fly, langdistansefrakt på skip og anleggsmaskiner langt fra el-ladepunkt, sier Skorge.

Under følger en nærmere omtale av tiltakene knyttet til skog- og trebruk i klimaplanen.

Økt opptak

Regjeringen vil videreføre og styrke tiltak for å øke opptaket i den norske skogen. Netto-opptaket i den norske skogen har vært fallende siden 2009 og denne trenden vil holde fram mot 2050 dersom man ikke setter i gang nye eller forsterkede tiltak. Å styrke skogtiltakene vil føre til at den fallende trenden i skogopptaket snur raskere og at skogopptaket kommer på et langt høyere langsiktig nivå, oppgis det i den ferske klimaplanen. Samlet sett vil de foreslåtte tiltakene kunne bidra til å øke det årlige opptaket til omtrent 6,5-8 millioner tonn CO2 frem mot 2100, avhengig av omfanget på tiltakene og når de blir iverksatt. I tillegg kan opptak for skogplanting på nye arealer gi betydelig langsiktig effekt på opptaket i den norske skogen.

Videreføring av etablerte tiltak og innføring av nye

Regjeringen vil blant annet videreføre og vurdere å styrke de eksisterende klimatiltakene tettere planting, skogplanteforedling og gjødsling av skog. I tillegg vil de vurdere nye klimatiltak som ungskogpleie, stubbebehandling mot rotråte og valg av riktig treslag etter hogst, da dette er tiltak med høyt potensiale for økt opptak og som er enkle å implementere.

Tidspunktet for hogst påvirker også skogens CO2-opptak, og regjeringen vil derfor innføre krav til minstealder for hogst i skogbruksloven med den tilhørende bærekraftsforskriften i tråd med kravene i norsk PEFC Skogstandard. De vil også vurdere om det er behov for virkemidler for å fremme senere hogst enn minstekravet i PEFC.

Manglende foryngelse etter hogst er en utfordring flere steder i landet, noe som fører til at opptaket fremover ikke vil bli så stort som potensialet. Her finnes det allerede virkemidler for å sørge for at skogeier følger foryngelsesplikten i skogbruksloven. Oppfølging av foryngelsesplikten vil være viktig fremover. Regjeringen vil også vurdere hvilke krav og prosedyrer som skal gjelde ved omdisponering av skogareal til beite for å sikre at tiltaket ikke omgår foryngelsesplikten.

Selv på foryngede arealer viser resultatkontrollen av om lag 20 prosent av foryngelsesflatene har et plantetall som er lavere enn kravene til foryngelse i bærekraftsforskriften. Om man i forskriften stiller krav om at bare treslag som utnytter vekstpotensialet på stedet best skal telle med i kravet om minst lovlige plantetetthet, kan man oppnå en øke i skogopptaket, oppgis det i klimameldingen. Regjeringen tar derfor sikte på å endre bærekraftsforskriften for å innføre et slikt krav.

Grøfterensk og tiltak i skogen som reduserer klimarisiko er også omtalt i klimameldingen.

Legger til rette for skogplanting på nye arealer

Regjeringen varsler at de vil legge til rette for skogplanting på nye arealer som et klimatiltak med klare miljøkriterier. Regjeringen vil be direktoratene om å lage en veileder for tiltaket basert på erfaringene fra pilotfasen, noe som blant annet betyr at det ikke skal plantes på områder med svært høy bonitet eller områder med nasjonale og regionale miljøverdier. En mulig tilskuddsordning for planting på nye arealer skal også bare omfatte bruk av norske treslag.

Vil bevare karbonrike arealer

Nedbygging av skog og andre karbonrikearealer fører til store utslipp. Regjeringen vil derfor jobbe for å redusere nedbygging av skog, myr og jordbruksareal. De vil også jobbe med å restaurere myrer og våtmark, og prioritere grøftet myr uten produktiv skog. Det varsles at grøfterensk av tidligere grøftet myr der produktiv skog ikke er etablert vil bli forbudt i bærekraftsforskriften.

Produkter fra skogen kan bidra til å redusere utslipp i andre sektorer

Skogen bidrar ikke for klimaet bare gjennom opptak og lagring av CO2. Som leverandør av fornybare biomasse kan skogen også bidra til å redusere utslipp i andre sektorer der tre brukes som erstatning for andre utslippsintensive produkter og materialer.

Et eksempel på dette er bruk av biodrivstoff. Selv om elektrifisering vil føre til redusert behov for flytende drivstoff fremover, vil det fortsatt være et stort behov blant annet til flytrafikk, langdistanse skipsfart og i anleggsmaskiner. Regjeringen vil derfor opprettholde dagens volum av biodrivstoff gjennom å gradvis øke omsetningskravet. De tar blant annet sikte på å innføre omsetningskrav for biodrivstoff i anleggsdiesel og for skipstrafikk fra 2022.

Også i byggesektoren kan bruk av tre og andre klimavennlige byggematerialer føre til reduserte utslipp. Bruk av tre i byggesektoren kan også bidra til lagring av karbon i byggematerialene, noe som vil ha en positiv effekt på klimagassregnskapet gjennom at dette blir bokført som et opptak i skog- og arealsektoren. Gjennom bl.a. å innføre klimakrav i byggeteknisk forskrift og å fremme bruk av klimavennlige byggematerialer i statlige bygg ønsker regjeringen å redusere utslippene i byggesektoren.

Hele klimameldingen kan leses her.