Slår barkbillene til i år? – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Slår barkbillene til i år?

Mange lurer på om det blir en ny barkbillekrise i norske skoger. – Det ligger til rette for det, men fortsatt må flere faktorer slå til, sier fagfolkene. Sommerværet og lengden på årets sesong blir viktig.
Av: Roar Ree Kirkevold
access_time Publisert

Mange skogeiere er engstelige for hva som kommer til å skje med barkbillesituasjonen etter den varme, tørre og lange fjorårssesongen. Torstein Kvamme, rådgiver ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), er en av få eksperter på nettopp barkbiller. Sammen med kollega Bjørn Økland har han mange tiårs erfaring i temaet.

‐ Fortsatt er det usikkert om årets sesong blir en utfordring. Grunnlaget ligger der, men mye avhenger av hvordan sommerværet blir, sier Kvamme. ‐ Grantrær i god form hamler opp med selv store og samstemte angrep av granbarkbiller. Grantreet merker angrepet raskt, og setter inn motangrep i form av massiv bruk av kvae, som dreper billene, eller rett og slett jager dem bort, forklarer han.

Er grantreet stresset eller svekket, kan barkbiller i flokk fort få overtak. Toppbrekk, heteperioder og tørkesomre er faktorer som stresser grana, men som barkbillene elsker. Da kan selv 40-årige trær bukke under.

Fortsatt er det usikkert om årets sesong blir en utfordring. Grunnlaget ligger der, men mye avhenger av hvordan sommerværet blir. Torstein Kvamme

 

 

Flere billearter

Den store granbarkbillen (Ips typographus) regnes fortsatt som den farligste billearten. Foto: Karsten Sund/ Naturhistorisk museum.

 

Helt siden 1970-tallet er det gjort en stor jobb for å overvåke den store granbarkbillen (Ips typographus).
‐ Den lever i den tykkere barken på grana, sier Kvamme.

Når skogeierne er ute og sjekker, fjerner de litt bark nederst og ser om de finner biller. I fjor viste Øklands overvåkning at det var moderate forekomster av denne arten i Vestfold.

‐ Flere av de andre 72 kjente barkbilleartene har vi sett på som følgearter til den store granbarkbillen, forteller han.

Det betyr at de følger etter de dominerende og aggressive artene som dreper trærne. Nå har det vist seg at flere arter granbarkbiller kan gjøre stor skade på stressede trær i et tørrere og varmere klima. Blant annet den lille granbarkbillen (Pityogenes chalcographus), som er mye vanskeligere å oppdage fordi den holder til i det tynne barklaget høyere oppe på treet.

‐ Vi må kunne identifisere billeartene slik at vi vet hvem vi har med å gjøre før vi forstår hva vi bør gjøre. De ulike artene har ulik biologi. Luktestoffene til en art virker ofte ikke på andre arter, sier Kvamme. – Dette er kunnskapsbasert krigføring. Som skogeier kan du glemme å se forskjell på artene uten erfaring og mikroskop, slår han fast.

 

Få ut tømmeret før den neste generasjonen klekke. Sanela Jacobsen

 

Angrep funnet i Vestfold

På kommunekontoret i Andebu sitter skogansvarlig i Sandefjord kommune, Sanela Jacobsen. Hun er ute og snakker med skogeiere minst to dager i uken. I fjor oppdaget skogeier Ingar Aadne at stadig flere, og til dels unge grantrær, ble brune og tørket ut. Han hadde opplevd at mange brakk toppen i et tungt snøvær i februar 2018. Aadne tok med seg to isbokser med biller og bark til Jacobsen, som sendte prøven videre til NIBIO. De konstaterte at dette var den lille granbarkbillen, og derfor kom de på befaring.

‐ Vestfoldangrepet er det første massive angrepet fra liten granbarkbille som dominerende art som vi har funnet i Norge, sier Torstein Kvamme. ‐  Funnet viser hvor viktig det er at skogeierne sier ifra og at vi foreslår tiltak med bakgrunn i hva som faktisk har skjedd, legger han til.

‐ Jeg vil gjerne unngå å levere bare tørrgran, slik jeg måtte forrige gang, sier Aadne.

Han skryter av Viken Skog som prioriterer å hogge områder med svak eller angrepet granskog. Det gjelder å få ut angrepne graner før den nye generasjonen kryper ut og går over på nye trær.

‐ Tørrgraner som er to år eller mer, er forlatt av barkbillene og kan likegodt stå, sier Kvamme. Kanskje kommer andre insekter, parasitter og rovdyr som angriper barkbillene? Naturen er en kompleks verden.

Både Jacobsen og Kvamme er sikre på at det har klekket to generasjoner granbarkbiller i Aadnes skog i fjor. Kanskje vi skal håpe på en kald, våt og kort sommer tross alt.

 

Flere av de andre 72 kjente barkbilleartene har vi sett på som følgearter til den store granbarkbillen. Bjørn Økland

 

Barkbilleråd

Barkbiller_web_2
Her ser vi et tre som er tydelig skadet av billeangrep. Foto: Roar Ree Kirkevold.

Sanela Jacobsens råd er at skogeierlagene prioriterer hogst i utsatte og angrepne bestand.

‐ Få ut tømmeret før den neste generasjonen klekker, sier hun.

Torstein Kvamme sier at skogeierne må ut i skogen og se etter billeangrep. Let etter kvaeutflod og boremel, som tydelige indisier.

‐ Skrap av bark og ta gjerne med prøver til skogbrukslederen, er Kvammes råd. Når baret er brunt kan det være for sent. Tømmeret bør ut før den nye generasjonen klekker og svermer om våren.

Ingar Aadne ønsker at skogeierandelslagene fremforhandler et sortiment som gjør at flott grantømmer ikke havner i massevirke bare fordi det er i ferd med å tørke.
‐ Vi har ikke lyst til å tape på trær som likevel er av svært god kvalitet, sier han. En slik mulighet vil gjøre at flere hogger.

Dette skjedde i på 1970-tallet

Utover i de norske skogene sto det dårlig til mange steder. Mye gammel, svak skog og stedvis store vindfellinger. Pluss en stor populasjon av barkbiller. Flere tørre og varme somrer etter hverandre ga en voldsom oppblomstring av granbarkbiller. De stressede og svake grantrærne klarte ikke å forsvare seg mot massive granbarkbille-angrep. Det gikk for lang tid før alarmen gikk, og den storstilte kampanjen med mange tiltak i kombinasjon ble satt inn. Mye tømmer med granbarkbiller under barken ble liggende i skogen til billene krøp ut og fortsatte herjingene i skogene rundt.

Hva ble løsningen?

Det ble satt inn et stort antall barkbillefeller med feromoner som tiltrakk seg den store granbarkbillen. Første billefellemodell kom i 1979. På det meste var 700 000 feller i bruk i Norge.
Likevel var det trolig flere årsaker til at bakrbillepopulasjonen kollapset:

  • Den dårligste skogen som var drept, var blitt hugget og fjernet før granbarkbillenes neste generasjon forlot tømmeret.
  • Fangsttrær ble brukt for å fange biller.
  • Etter flere år økte mengden parasitter og rovdyr.
  • Et væromslag til kjøligere og våtere somre var kanskje aller viktigst?

Hva er annerledes nå?

  • Eget overvåkningsprogram av granbarkbillesituasjonen, leder av Bjørn Økland, NIBIO.
  • En sunnere skogsituasjon.
  • Overveiende maskinell hogst som raskt tar ut større volumer.
  • Rask utkjøring av tømmer.
  • Mer kunnskap om granbarkbillenes arter og biologi.

Men, tørrere og lengre sesonger kan fort bli utfordrende. Nå vet vi at flere arter av granbarkbiller kan angripe stressede grantrær på forskjellig måte forsterke angrepene. Toppbrekk/tørke og varme stresser grantrærne, men virker positivt inn på granbarkbillene.

 

Bildetekster skrives når bildene er valgt

Sitater: