Spisser masteroppgavene – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Spisser masteroppgavene

Både professorer og andre skogforskere er interesserte i skogstudentenes masteroppgaver på Ås. – Gøy å bidra til økt kunnskap om skog, sier Elisabeth Anderheim Hansen og Even Vereide.

Av: Gina Aakre
access_time Publisert

Masterstudentene på NMBU ÅS velger gjerne oppgaver som er foreslått av næring, forvaltning eller forskningsmiljøet selv. Dermed blir oppgavene gjerne del av større prosjekter, og svært matnyttige for skognæringen.

Mye tid på labben

– Her har jeg tilbrakt mange timer i høst, sier masterstudent Even Vereide i det vi trasker igjennom gangene på i Sørhellinga, skogfagstudentenes base på NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) ÅS.

Her finnes både lesesaler, kantine og laboratorier, men Even har tilbrakt klart mest tid på analyselabben i tredje etasje i høst og vinter. Snart må han finne tid til lange skriveøkter ved datamaskinen. Even er femteårs student på skogfag ved NMBU, og er i sluttfasen av masterløpet. Nå sitter han med 180 kjemikalieprøver av små klosser fra flekkbarkede trær som han skal analysere resultatene av.

Større forskningsprosjekt

Evens masteroppgave er en del av et større forskningsprosjekt som tester ut gamle skogskjøtselsteknikker. Forskerne vil undersøke om det går an å bruke disse teknikkene til å produsere mer holdbare tømmerstokker i framtida. Prosjektet er et samarbeid mellom NMBU og NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi), og arbeidet støttes økonomisk av Riksantikvaren.

– Jeg har fått saget ut to små klosser fra furuer som har stått i Romedal og Dovre som har blitt flekkbarket. Flekkbarking er en gammel teknikk som går ut på å påføre skader på trær på rot slik at tømmeret blir mer motstandsdyktig mot råte, forklarer Even. Skadingen setter på en måte i gang treets egne forsvarsmekanismer.

Den ene klossen har Even malt opp til pulver, og ved å tilsette metanol har han laget et ekstrakt.

– Ekstraktet har jeg analysert i en kromatograf – en maskin som skiller de ulike kjemikaliene i furuveden fra hverandre. De enkelte stoffene vises som topper i et diagram. Nå skal alle resultatene sammenstilles og analyseres, forklarer Even, som sier at det har vært en tidkrevende prosess så langt.

Likevel gleder han seg til å ta fatt på siste del av arbeidet, som vil avsløre om de flekkbarkede trærne har en annen sammensetning av stoffer i seg enn trær som ikke er flekkbarket.  

Naturlig selvimpregnering

– Jeg ser spesielt etter et stoff som heter pinosylvin. Dette er et stoff som vi vet dannes når kjerneveden blir til. Pinosylvin hører til en klasse kjemiske forsvarsstoffer som ofte beskytter godt mot sopp, forklarer Even.

Sammen med forskere fra NIBIO skal Even også teste om klossene fra de skada trærne motstår soppangrep bedre enn uskadde trær.

– Nå ligger alle dataene klare til å jobbes med. Jeg spent på hva resultatene vil vise og hva de kan brukes til, sier Even. Han legger til at en avgjørende faktor for resultatene kan være at trærne han har analysert har stått for kort tid som flekkbarkede i skogen.

– Trærne som jeg undersøker har stått et år som flekkbarkede furuer. I gamle dager da teknikken var vanlig, stod trærne mange år ute i skogen. Dette er noe vi må ta med i beregningen, sier Even.

Som masterstudenter på skogfag har Even og Elisabeth et ønske om å bruke masteroppgavene til noe nærings- og forskningsnyttig.

– Evens forskning kan bidra i prosjektet som skal finne svar på om vi i fremtiden kan produsere spesialtømmer av furu for å restaurere stavkirker og andre verneverdige trebygninger, sier professor Line Nybakken, veileder for Even i arbeidet med masteroppgaven.

– Vi blir nok nødt til å gjøre flere studier og analyser, men Evens data er en viktig bit i puslespillet.

Vil sikre bedre måling

For Elisabeth A. Hansens del kan oppgaven gi umiddelbare resultater, og den vil være direkte relevant for både skogforskningen og skognæringen. Hun er helt i startfasen av masterløpet, så veien frem er litt lengre enn for Evens del. I vår skal hun i gang med å samle inn data.

– Jeg skal vurdere usikkerheten knyttet til høydemålingene vi gjør på trærne i skogen, forteller Elisabeth, som tidligere har jobbet som skogtaksator for Allskog i sommerferiene.

– Noe så grunnleggende er ikke gjort i stor skala i Norge før, men er viktig for nesten alle beregningene som blir gjort i skogbruksplanleggingen i Norge, sier Ole Martin Bollandsås, Elisabeths veileder.

Det vil alltid være usikkerhet knyttet til de ulike målingene som gjøres på trærne i skogen, og Elisabeth skal vurdere hvor stor denne usikkerheten er.

– Det er også usikkerhet knyttet til beregningene som baserer seg på disse tremålingene, for eksempel gjennom bruk av volum- og biomassefunksjoner. Usikkerheten øker dermed gjennom kjeden av målinger og beregninger. Hvis brukerne av informasjonen skal vite hvor stor tiltro de kan feste til den, må vi ha et anslag på usikkerheten. Usikkerheten på høydemålingene er kun én av flere kilder til usikkerhet, men like fullt like viktig, forklarer Bollandsås.

– Dette er viktig på flere måter. Det er viktig når vi skal beregne tømmervolum. En liten feilmargin på målinger som gjøres kan gjøre store utslag på totalen. Noe som er stadig mer aktuelt er å beregne karbonbinding i skog. Enkelte utviklingsland får kompensasjon for mengden karbon som bindes, og da er det høyst relevant å kjenne usikkerheten til estimatene på endringen i bundet karbon som blir beregnet fra de samme basale målingene som tømmervolum, forklarer Elisabeth.

Store mengder data

For å skaffe data til oppgaven sin skal hun i løpet av våren kontrollmåle flere hundre enkelttrær i ulike typer skog. De samme trærne skal deretter måles på vanlig måte av flere taksatorer fra planavdelingene i skogeierandelslagene. Kontrollmålingene skal gjøres ved hjelp av en såkalt totalstasjon, et instrument som kan måle avstander og vinkler med svært høy presisjon. Det skal også gjøres målinger av skogen og terrenget rundt hvert tre. Kontrollmålingene skal sammenlignes med de som gjøres ved tradisjonell måling med Vertex høydemåler av taksatorene.

– Ved å sammenligne kontrollmålinger og ordinære målinger, og knytte dette til egenskapene til trærne, samt skogen og terrenget rundt, skal jeg forsøke å finne hvilke faktorer som i størst grad påvirker usikkerheten til målingene. På den måten kan vi både bidra til å beregne sikrere usikkerhetsestimater, men også lære noe om hvordan man kan redusere måleusikkerheten i fremtiden, sier Elisabeth.

Elisabeth må gjøre feltarbeidet sitt i skogen, mens Even har tilbragt mye tid på labben.

Gøy med forskning

For å få dette til er det mye data som må samles inn. Det er viktig å få med mange nok trær, i tillegg til et utvalg av trær i ulike helninger, og ulike treslag i skog med ulik tetthet.

– Det blir en stor jobb, men jeg gleder meg til å gå i gang, sier Elisabeth, som synes det skal bli godt å komme ut i terrenget.

Selv om det kan virke overveldende å gå i gang med en masteroppgave, er ikke Even eller Elisabeth i tvil om at de valgte riktig da de satset på en tittel som forstkandidat.

– Fagene på masterstudiet er mer krevende, og vi går i dybden på de ulike temaene. I tillegg til at vi får prøve oss på forskning, sier Elisabeth.

– Dette gjør at vi i større grad kan se hele perspektivet når det kommer til skog, skogbruk og skogforskning. Utdannelsen får en større grad av helhet. Noe som forhåpentligvis er nyttig når vi skal ut i arbeidslivet, sier Even.

De to har ikke blinket seg ut en fremtidig karrierevei ennå, men er interesserte i flere områder.

– Både naturforvaltning og en jobb i skognæringen virker spennende. Først og fremst gjelder det vel å få seg en jobb, sier de to.