– Vi må få en helhetlig og ambisiøs næringsstrategi – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward

– Vi må få en helhetlig og ambisiøs næringsstrategi

Olav Veum brukte mye av sin årsmøtetale på å etterlyse et større og tydeligere politisk engasjement for å få til en helhetlig næringsstrategi for den skogbaserte næringskjeden. Mest debatt på årsmøtet ble det rundt spørsmål om framtidig organisering og prioritering av forbundets næringspolitiske arbeid.
access_time Publisert

Selv om Olav Veum ofte framstår som en ukuelig optimist, åpnet han dagens årsmøte i Norges Skogeierforbund med å advare mot det han mener er en dødslinje for skogbruket i Norge, nemlig å satse ensidig på eksport av tømmer som råstoff for svensk og finsk industri under oppbygging, framfor å investere i ny treforbrukende industri i Norge.

 

– Dersom vi legger oss på en linje der vi bare blir en råvareleverandør, viser Skog22-rapporten at vi vil få en verdiskapning over 20 år på rundt 80 milliarder kroner, mens potensialet ved en ny industrialisering i Norge er rundt 3600 milliarder. Det er et enormt potensiale for økt verdiskaping i Norge, som vi da går glipp av, sa Veum. Han hadde en klar adresse til politikere som i etterkant av strategidokumentet Skog22 har omtalt rapporten som en «orgie i krav» og gitt næringen tilbakemelding om at om de må komme opp med de to tre viktigste tiltakene for å få gjennomslag.

 

Dette blir for enkelt. Det er ikke slik at vi løser utfordringene i skognæringen gjennom to-tre prioriterte tiltak. Samfunnet Norge må forstå at skognæringa representerer et verdiskapingssystem som kan bidra vesentlig til velferdsstaten og sysselsetting basert på bærekraftige ressurser. Skal vi realisere målet om større foredlingsgrad i Norge må alle deler av systemet være på plass. Da trenger vi nye rammevilkår for transport, vi trenger et bedre system for skatt på eiendom og arbeidende kapital, vi trenger stor innsats på forskning og utvikling og vi trenger politiske rammebetingelser som sikrer økt bruk av tre og biobaserte produkter som kan erstatte fossile produkter, sa Veum.

 

Han viste blant annet til Finland, hvor Skogeierforbundets styre var på studietur i vår.

 

– Her møter vi en helt annen holdning blant annet gjennom et myndighetsapparat som hadde en omfattende og klar politikk fullspekket med tiltak og strategier for hvordan skognæringen skal utvikle seg positivt.

 

Veum skylde dog ikke bare på politikerne for den manglende satsingen på ny industri i Norge.

 

– Noe av skylda må vi som næringskjede ta selv. Vårt verdikjedesamarbeid er en minimumsløsning med lite prioritering og manglende felles ressursbruk. Vi har et godt samarbeid på skogsiden, men vi kunne gjort mer på tvers i verdikjeden. Jeg håper vi som næring skal komme til den konklusjon at vi i fellesskap må tydeliggjøre vårt budskap og satse mer enn vi gjør i dag på å få gjennomslag som næring, sa Veum.

 

Etter denne kraftige advarselen og oppfordringen både til politikerne og til andre næringsaktører i næringskjeden, trakk Veum også fram noen positive utviklingstrekk som han har notert seg den siste tiden.

 

– Vi har flere spennende initiativ i Norge med mål om å skape ny norsk foredling. Vi har høy aktivitet i skogbruket og konkurransedyktig avsetning utenfor landets grenser. Jeg opplever også at vi møter stor politisk velvilje i ordskiftet om grønn vekst og fornybare løsninger. Særlig positivt er det jeg vil si er et gjennombrudd for bruk av tre i bygg. Nye byggkonsepter vokser fram og tre har vist seg veldig konkurransedyktig. Her ligger det store muligheter framover i økt industrialisering og nye konsepter, sa han.

 

Artikkelen fortsetter under bildet

 

Bildet: Delegatene på Skogeierforbundets årsmøte, som ble avholdt i dag på Gardermoen. (Foto: Gina Aakre).

 

 

Veum snakket deretter mer om den interne struktureringen i skogeiersamvirket, som har vært et hett tema blant annet etter Glommens utspill i vinter, der de tok til orde for en tydeligere prioritering og spissing av Skogeierforbundets næringspolitiske arbeid på grunneierrett.

 

– Jeg mener skogeiersamvirket har respondert godt på våre strukturutfordringer gjennom flere fusjoner og nye samarbeidskonstellasjoner i tømmeromsetningen i flere av andelslagene. Jeg vil påstå at skogeiersamvirket er offensive og handlekraftige, men vi møtes dessverre blant annet av et konkurransetilsyn som ikke oppfatter at markedet for tømmer er internasjonalt. Det er helt utrolig når vi ser hvordan markedet fungerer i praksis. At vi som næring og de norske skogeiersamvirka som relativt små aktører i et nordisk marked, ikke skal få lov til å utvikle vår verdikjede for å drive mer rasjonelt og spare kostnader, er oppsiktsvekkende. Det er viktig at staten ikke legger hindringer i veien for utvikling som er samfunnsøkonomisk lønnsom, slo Veum fast.

 

– Samtidig ser vi at det har utkrystallisert seg noen klare blokker i skogeiersamvirket det siste året. Ikke minst er situasjonen preget av intern konkurranse mellom andelslagene. Jeg tror dette er lite framtidsretta, selv om konkurransen har bidratt til skjerping og kostnadsreduksjoner. Dette skaper friksjon i samarbeidet oss imellom og svekker dermed også vår evne til å finne gode løsninger og skape utvikling.

 

– Jeg er av den helt klare oppfatningen at vi som skogeiere er best tjent med å stå sammen og bygge gjennomslagskraft i fellesskap, sa Veum.

 

Veum tok også tak i spørsmålet om grunneiers råderett, som blant annet Glommen har krevd må komme tydeligere på agendaen framover, og inviterte årsmøtet til en bred debatt om både strukturendringer og nye næringspolitiske prioriteringer for forbundet. Styret i Skogeierforbundet har vedtatt å sette ned to interne utvalg som i løpet av høsten 2016 skal komme med innstilling til hvordan forbundet bør organiseres, hvilke samarbeidspartnere man har mest fellesskap med og hvilke næringspolitiske saker som skal prioriteres i forbundets videre arbeidet.

 

Det er opplagt viktig at vi må ha et sterkt fokus på grunneiers råderett over egne areal. Vi opplever et sterkt press fra samfunnet og ulike interessegrupper på hvordan vi driver vår virksomhet og det er ikke til å legge skjul på at vi får stadig flere restriksjoner vi må forhode oss til, blant annet gjennom rovdyrpolitikk, friluftslov, melding om biomangfold, naturindeks med mer. Her må vi kjempe en felles kamp for å sikre grunneiers råderett. Det er derfor sjokkerende når et flertall på Stortinget forslår å verne 10 % av skogarealet i Norge. Skog er altså en ressurs som skal settes til side og ikke brukes til å skape næring og aktivitet, eller til å få fram mer av det råstoffet vi trenger for å erstatte de fossile alternativene, tordnet Veum.

 

Han mente saken er et godt eksempel på innskrenkninger i grunneierrettighetene som neppe hadde skjedd dersom vedtaket hadde ført til nedlegging av hudrevis av arbeidsplasser.

 

– Råderett er avhengig av at skogen har en økonomisk verdi for flere enn oss selv, slo Veum fast. – Den faktiske grunneierretten må ikke svekkes mer nå. Det fordrer for det første at vi som skogeiere fortsetter vår ansvarlige forvaltning, blant annet med god foryngelse etter hogst og ved å følge opp miljøkravene vi har sagt at vi skal følge. Når vi gjør det, må vi samtidig kunne forvente at vår frihet til å gjøre ansvarlige valg på eiendommene våre faktisk blir opprettholdt, sa Veum.

 

Veum overlot redegjørelsen for den økonomiske situasjonen til administrasjonssjefen i Skogeierforbundet, Øyvind Wang. Han kunne slå fast at 2015 har vært et godt år for forbundets økonomi. Tallen for Norges Skogeierforbund og datterselskap Skogeierforbundets servicekontor viser driftsinntekter på 30,7 millioner og driftskostnader på 28,9 millioner kroner. Årsresultatet, inkludert finansresultatet, ble gjort opp med et positivt resultat på snaue 2,1 million kroner.

 

 

Rolf Th. Holm fra Glommen Skog mener Skogeierforbundet må gjennom en total restrukurering og gjøre grunneierspørsmål til det aller viktigste satsingsområdet i næringspolitikken.

 

Debatten på årsmøtet ble i stor grad preget av spørsmålene om framtidig organisasjonsstruktur og næringspolitiske prioriteringer i forbundet. Nestleder Rolf Th. Holm i Glommen Skog var den som gikk lengst i å kreve at forbundet må gjennom en total restrukturering og foreta en mye tydeligere prioritering av spørsmål knyttet til grunneierrett.

 

– Norges Skogeierforbund må sette opp noen få arbeidsområder der grunneierretten er hovedfokuset og satse på disse sakene med spisset og kompetent arbeid. Det betyr at det blir en rekke ting forbundet ikke kan drive med. Disse sakene må andelslagene selv plukke opp og gjøre jobben selv, eller få til et sterkere regionalt samarbeid.

 

– Samtidig må vi få et styre og en styringsstruktur som gir oss den nødvendige kompetansen i forhold til formålet. Vi må gjøre store endringer både i prioriteringer og struktur. Forslagene vi har sett så langt om å ansette flere, øke fokuset på grunneierrett litt, men ellers fortsette som før, er ikke svar på utfordringene vi ser i dag, understreket Holm.

 

Han tok også opp konkurransesituasjonen mellom andelslagene og mente at skogeierne selv må stå fritt til å velge hvilket andelslag de ønsker å være medlem av, slik at konkurransen mellom andelslagene ikke bare skal gjelde tømmeromsetningen, men også selve medlemstiknytningen i organisasjonen.

 

 

Gudbrand Gulsvik mente andelslagene må stå samlet og være villig til å avstå makt til Skogeierforbundet for å få økt næringspolitisk gjennomslag over tid.

Nestleder Gudbrand Gulsvik i Viken Skog var langt fra enig i analysen eller konklusjonen til Rolf Holm. 

 

– Jeg mener vi skogeiere har mer enn nok av motkrefter som vil svekke oss og avvæpne oss. Styret i Viken Skog mener det er en dødslinje for skogbruket i Norge, dersom skognæringen ikke greier å stå samlet og fronte de viktigste sakene og prinsippene på en enhetlig og helhetlig måte. Dersom skognæringa, og særlig vi i skogeiersamvirket, framstår som fragmentert og uenige, vil vi aldri nå fram med våre saker og standpunkter, sa han.

 

– Derfor er vi i Viken opptatt av å styrke Skogeierforbundet som vårt nasjonale verktøy i det næringspolitiske arbeidet, fortsatte Gulsvik. – Selv om vi ikke alltid er enige om alt internt, må vi i langt større grad framstå som enige utad. Vi må kunne tåle å ta opp kontroversielle saker og diskutere oss gjennom dem i styret, uten å oppfatte hverandre som uvenner. Vi må i en føderal modell tåle å avgi noe makt til et nasjonalt nivå fordi det gir oss større gjennomslagskraft og bedre resultater over tid, sa Gulsvik.

 

– Og når det gjelder å slåss om skogeiernes organisering, må jeg si at jeg og Rolf Holm er direkte uenige. En slik linje vil føre til mer selvskading, enn et styrket samhold og samhold rundt en felles næringspolitikk for framtiden, sa Gulsvik.

 

Representanter fra de andre andelslagene som tok ordet under årsmøtet la seg et sted mellom disse to strategiske linjene, fra Glommens og Vikens talspersoner. Mange av representantene understreket behovet for å beholde og styrke samholdet i skogeiersamvirket og -forbundet, men når det gjaldt hvilke saker og spørsmål som burde prioriteres høyest i det videre arbeidet, var rådene mer sprikende.

 

Dermed blir det nå opp til de to interne utvalgene som er nedsatt å analysere både markedssituasjonen, næringspolitikken og forbundets struktur, for å komme fram til en omforent innstilling til hva forbundet bør prioritere og hvordan det bør organiseres for framtida. Tempoplanen tilsier at de to utvalgene skal avgi sine innstillinger, slik at styret kan behandle forslagene på sitt møte i november 2016.

 

Styret i Norges Skogeierforbund består av lederne i andelslagene, men årsmøtet velger styreleder og nestleder i forbundet. Innstillingen fra valgkomiteen var gjenvalg av både styreleder Olav A. Veum fra AT Skog, og nestleder Eilif Due fra Allskog. Begge ble enstemmig gjenvalgt.

 

Her kan du lese hele årsmøtetalen til styreleder Olav Veum (pdf):