Se partienes svar om skogen - Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward

Se partienes svar om skogen

Vi har spurt de ni største partiene om skogens rolle i det grønne skiftet.

access_time Publisert

Å hogge trær er en viktig del av klimaløsningen. Alt som kan lages av olje, kan i prinsippet også lages av tre – og det gir langt lavere klimagassutslipp.

FNs klimapanel peker på bruk av tre som erstatning for andre energikrevende og fossilbaserte produkter som ett av flere viktig klimatiltak.

– Det betyr ikke at vi skal bruke skogen til å erstatte alt som er laget av fossile ressurser i dag, men det er en god start på et grønt skifte. Dette forutsetter selvfølgelig at vi planter etter hogst, sier administrerende direktør i Norges Skogeierforbud, Per Skorge.

I forbindelse med årets stortingsvalg har Magasinet Skog stilt de ni største partiene tre spørsmål om hvordan de ønsker å prioritere skogen framover. Siste spørsmål handler om klima.

‐ Klimakrisen er tydeligere også for folk flest, og vi ser at det er betydelige skiller mellom politikerne. Fra dem som vil verne «eventyrskogen» til dem som prioriterer bruk av skogen for å sikre både økonomisk, økologisk og sosial bærekraft. Politikk handler om å ville. Vi må erstatte det svarte karbonet med grønt. Derfor spiller skogen en avgjørende rolle, sier Skorge.

I 2020 ble det plantet 43,5 millioner millioner trær i Norge. Det er over dobbelt så mange skogplanter som ble satt i jorda for ti år siden.

Rekordmye skog i Norge

Vi har god oversikt over utviklingen i skogen, og det er tre ganger så mye skog i landet nå som for 100 år siden.

Tall fra Landsskogtakseringen viser at det står 976 millioner kubikkmeter trevirke i skogene våre og volumet øker for hvert år.

Den høye veksten i den norske skogen gjør at skogen binder og lagrer CO2 tilsvarende omtrent halvparten av de årlige norske klimagassutslippene. 

Siste spørsmål ut til partiene er:

Skogen har stor betydning for å redusere fremtidens bruk av olje, kull og gass. Hvordan mener du den best bør brukes for å nå Norges klimamål?

Skogen må bidra til å sikre industriprodukter som gir mange arbeidsplasser, stor verdiskaping og høy binding. Det er mange muligheter for å nå dette målet, blant annet ved at staten og det offentlige blir en innkjøper som prioriterer klimavennlige valg i sine anbud. Fornying av skogressursen er også avgjørende når vår flotte fornybare ressurs skal brukes aktivt. Derfor vil vi øke tilskuddene til skogplanting, ungskogpleie og andre skogkulturtiltak for å sikre fornying, karbonbinding og det fremtidige ressursgrunnlaget for industrien.FNs klimapanel sier at bærekraftig avvirkning av skog er et viktig klimatiltak. Derfor vektlegges skogbruket betydelig i regjeringens klimaplan. Vi legger opp til ulike virkemidler som økonomisk støtte, avgifter og krav, som skal bygge opp om omstilling i næringslivet. Forvaltning og bærekraftig bruk av skog er kanskje det billigste og mest effektive klimatiltaket vi kan gjøre i Norge. Senterpartiet vil sette naturen i arbeid for å vinne klimakampen. Ved å erstatte bruk av olje og gass med norsk skog kan vi kutte klimagassutslippene. Senterpartiet ønsker en storstilt, norsk satsing på hele verdikjeden, både med tiltak for økt tilvekst, økt avvirkning, samt ny skogindustri som utnytter både sagtømmer, masse- og energivirke for å bidra til klimaløsninger.
Fremskrittspartiet mener at et viktig prinsipp er at vi har like regneregler for klimaregnskap som våre naboland i EU. Norge må regne med skogen i vårt klimaregnskap på samme måte som EU gjør.SV vil vri tilskuddsordningene i skogbruket, fra å støtte veiutbygging til å fremme økologisk forsvarlig skogbruk. Vi vil også stimulere til moderne plukkhogst, istedenfor store flatehogster. Det gir bedre kvalitetsvirke, høyere priser, bedre karbonbinding i jordsmonnet og mer naturmangfold.Skogen må brukes til å redusere bruk av olje, kull og gass, men vi må også balansere uttaket slik at vi ikke forringer karbonlageret. Det kanskje viktigste for å bygge karbonlageret er ungskogpleie og økt planting. Videre må vi stoppe nedbygging av skog til industri, hytter og veier. Trelasten må brukes mest mulig til byggematerialer slik at vi lagrer karbonet over lang tid.
Rødt mener at skogens karbonbindingsevne skal styrkes, vi ønsker å erstatte fossile råvarer og energi med miljøsertifisert biomasse der det er gunstig, og øke bruken av tre i byggebransjen.Skog binder karbon i trærne og i bakken, samt i bygg ved å erstatte utslippsintensive byggematerialer. Vi må utvikle en bedre arealpolitikk for å hindre negative arealendringer og stoppe nedbyggingen av skog. Dette er viktig både for å ha arealer til bærekraftig bruk av skogen og langsiktig vern av de viktigste områdene. Det er både god klima- og miljøpolitikk.Aktiv bruk av skogen er best for klimaet. I det lange løp vil bærekraftig skogforvaltning som ivaretar eller øker skogens karbonlager, samtidig som man på en bærekraftig måte høster et årlig tømmervolum som kan fortrenge fossile utslipp, gi størst klimanytte.

Partiene har også fått spørsmål om bruk og vern, samt foredling og industri. Svarene kan du se i tabellene under:

Skogen er viktig for det grønne skiftet. Hvordan bør vernet innrettes for at denne rollen ikke skal svekkes?

Arbeiderpartiet er for ordningen med frivillig vern og har foreslått mer penger til formålet.Vern av skog må være frivillig. Slik sikrer vi et representativt vern for framtida. Vi sikrer også at skogen som vernes ikke er den mest drivverdige. Skogvern på den ene siden og verdiskaping og klimagassutslipp, må ikke slå hverandre i hjel. Frivillig vern skal være førende i skogvernet fordi det er den mest effektive og minst konfliktskapende ordningen på dette feltet. Senterpartiet er motstander av et prosentmål for vernet skog i Norge. Skogvern etter naturmangfoldloven innebærer at skogen tas ut av produksjon. For at dette skal være riktig, må verneformålet baseres på grunnlag av strengt vitenskapelige kriterier. Senterpartiet har derfor foreslått å kutte i dagens verneordning.
Fremskrittspartiet ønsker at skogen skal forvaltes på en bærekraftig måte som både muliggjør skogens potensial som råstoff og som en bidragsyter for å ta opp CO2 for å nå målsettingene innen 2050. For Fremskrittspartiet er privat eiendomsrett helt vesentlig. Vi er derfor kritiske til tvunget vern av skog.Minst 10 prosent av skogen må vernes. Skogloven må moderniseres etter klima- og naturhensyn og baseres på skogøkologisk kunnskap. Dagens miljøregistrering av skog må utvikles for å sikre naturmangfoldet. Skogvern er også en del av det grønne skiftet. Vi må ta vare på artsmangfoldet. Uten dette kollapser økosystemene våre. MDG vil verne 10 prosent av arealet og mener det kan gjøres samtidig som vi benytter skogen i det grønne skiftet. Vi har betydelig potensial i de 90 prosent som ikke er vernet.
Rødt mener vi må verne mer natur og at det må lønne seg mer å ta vare på vernet natur enn i dag. Rødt vil derfor gi økte midler for kommuner og fylkeskommuner slik at de kan ta vare på vernede områder og naturreservater. Vi vil ha nasjonale verneplaner som ivaretar områder som i dag ikke er godt nok vernet, blant annet kulturlandskap, skog og kystområder. Konkret ønsker vi å verne 10 prosent av den produktive skogen innen 2025 og at det ikke gis tilskudd til å ta ut biologisk gammel skog. Subsidieordningen til hogst i bratt terreng skal avvikles. Venstre mener et sterkt skogvern er viktig for å sikre det biologiske mangfoldet. Skogvernet bør ikke svekkes for å tilrettelegge for økt bruk av vernede områder. Det er viktig at skogen brukes bærekraftig i områder som ikke er vernet eller har spesielt stor naturverdi.
Naturskogen (skog over 160 år) i Norge er svært verdifull og som en rask oppfølging av EUs skogstrategi bør det også settes i gang en egen rask kartlegging- og verneprosess for å ta vare på disse svært verdifulle områdene.
Skogvernet må gjennomføres slik at det får minst mulige konsekvenser for avvirkningen og skognæringens bidrag til det grønne skiftet. Da må det gjøres gode avveininger mellom bruk og vern i hvert enkelt tilfelle. Ordningen med frivillig vern er helt sentral for KrF.

Norges Skogeierforbund er opptatt av å foredle et tømmervolum tilsvarende hogstvolumet i norske skoger. Deler du denne målsetningen, og hva mener du er de viktigste virkemidlene?

Ja, Arbeiderpartiet har programfestet denne målsettingen. Vi vil sikre gode ordninger for industrielle lån, tilskudd og risikoavlastning for skogbasert industri. Vi vil lage en egen strategi for tremekanisk industri og bruk av tre i offentlige bygg og i store konstruksjoner. Underskuddet for Norges økonomi, utenom olje og gass, i handelen med utlandet har blitt stadig større de siste årene. Det haster med å føre industri- og næringspolitikk som får opp verdiskapingen og eksportinntektene fra fastlandsøkonomien.Høyre støtter målsetningen. Mer av tømmervolumet må foredles i Norge. Vi vil vurdere mulige skattestimulanser for skogbruk for å få til økt verdiskaping med skog som råvare. Vi vil også justere konsesjonsbestemmelsene for skog noe for å fremme mer aktiv forvaltning og aktivt eierskap. Vi ønsker å bruke klimakrav i offentlige innkjøp, noe som vil komme skognæringen til gode. Privat og offentlig sektor skal fortsatt stimuleres slik at det er dyrere å forurense og billigere å velge grønt.
Vi sørger også for gode rammevilkår for bedriftene gjennom vår skatte- og avgiftspolitikk. Det må lønne seg for norske selskaper å satse. Vi vet at de rødgrønne vil heve formuesskatten. Vi vil derimot redusere denne særnorske skatten ytterligere. Vi har fjernet maskinskatten og vil skape mer, -ikke skatte mer.
Senterpartiet mener det er uholdbart at vi eksporterer hver tredje tømmerstokk slik som i dag. Vi mener det trengs både skatteincentiver, økt investeringsstøtte gjennom virkemiddelapparatet og ikke minst kapitaltilgang for å bygge mer skogindustri i Norge. Senterpartiet vil blant annet opprette et grønt investeringsfond med en startkapital på 10 mrd. Det vil også være viktig å fjerne flaskehalser som vanskeliggjør industriell satsing. Derfor har Senterpartiet foreslått et storstilt løft av både skogsbilvegene, fylkesvegene og jernbanen.
Mer av verdiskapingen må forbli i Norge og mer av trebearbeidingen må skje innenlands. Virkemiddelapparatet må tilpasses utvikling av nye løsninger for økt bruk av tre. Skognæringen er en del av et åpent, globalt marked, og vi vil derfor sikre næringen konkurransedyktige rammebetingelser. Vi vil bøte på utfordrende logistikk gjennom økt utbygging av flere og bedre skogsbilveger og tømmerkaier, og utbedre flaskehalser. Mer norsk foredling vil gi arbeidsplasser og øke verdiskapingen i form av mangfoldige ferdigvarer med høy verdi i et globalt marked. Foredling vil også skape grunnlag for klimakutt og utvikling av en global konkurransedyktig leverandørnæring. SV vil føre en aktiv næringspolitikk for å skape etterspørsel og en langsiktig utvikling av treforedlingsindustri og bioindustri. MDG vil ha lokal foredling av den årlige hogsten i skogen. Vi ser med bekymring på andelen som i dag eksporteres og hvor mye som går til energi i våre naboland. Vi trenger utvikling av ny skogindustri. For eksempel er produksjonskapasiteten på massivtre for lav. Videre trenger vi mer skogindustri som utnytter hele stokken og lauvtrevirke. Denne skogindustrien er det mulig å skape i Norge gjennom to hovedtiltak. 1. Statlige garantier og tilskudd til grønn industri på samme nivå som nabolandene Sverige og Finland. 2. Det offentlige som innkjøper må etterspørre lokale produkt og løsninger til erstatning for langreist stål, plast etc.
Rødt har ikke vedtatt et slikt mål, men vi mener at skogbruket må avvirke den hogstmodne skogen jevnere, med mindre bruk av flatehogst enn i dag. Vi mener også at Norge har stort potensial for lengre verdikjeder innen skogsindustri. Derfor ønsker vi å etablere et statseid industrilokomotiv innen treforedling og vurdere strategiske oppkjøp i bedrifter som Borregaard og Norske Skog. Vi ønsker at verdikjeden skog og tre blir et strategisk satsingsområde i norsk næringspolitikk.
Vi vil satse på utvikling av bioøkonomi for å sikre økt videreforedling av ressurser fra skog, spesielt at eksporten av massevirke erstattes av videreforedlingsbedrifter i distriktene.
Venstre ønsker å bygge opp helhetlige verdikjeder for foredling av tømmer i Norge ved å styrke det offentlige virkemiddelapparatet og infrastruktur.

Venstre vil forbedre transport av tømmer og ferdigvare ved å oppgradere broer og styrke kapasiteten på vei og jernbane samt styrke utviklingen av norsk tre- og bioindustri. Venstre vil også arbeide for en nasjonal strategi for produksjon og bruk av massivtrehus i offentlige og private byggeprosjekter. Vi vil gi insentiver til arkitekter og designere som arbeider med å utvikle produkter i massivtre, og støtte eksport.
Mest mulig av norsk skogråstoff må videreforedles i Norge, der dette er lønnsomt. Kapitaltilgang for industrien, effektivisering, regelverksendringer, og tilrettelegging for utvikling av nye produkter og løsninger vil være sentralt for å utvikle skogindustrien i Norge.