Stor interesse for planting av furu - Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward

Stor interesse for planting av furu

Om lag 100 skogeiere og ansatte i andelslaget deltok på Glommen Skogs fagdag om planting av furuskog. Furusymposiet satte søkelyset på hele kjeden, fra frøet i bakken via skjøtsel til det ferdige produktet.

Bakgrunnen for at andelslaget setter furu på dagsorden har sammenheng med flere faktorer. De to viktigste er den kraftige reduksjonen i elgstammen i området, og myndighetenes ønske om å øke skogens evne til å binde karbon.Ekspertise fra Sverige og Norge var invitert for å dele sine erfaringer.

– Vi er på vei ut av elgbeiteskyggen og kan igjen konsentrere oss om foryngelse. Det er et stort potensial på furu, forhåpentligvis vil dagen i dag gi svar på om vi utnytter dette potensialet, sa skogsjef Per Skaare da han åpnet furusymposiet.

 

– Det er store forskjeller i forvaltningen av furu på den ene og den andre siden av grensa. Av det totale plantetallet utgjør furu 42 prosent i Sverige, men bare 3, 7 prosent i Hedmark. I Sverige plantes ofte gran og furu sammen. I Norge følger vi boniteten angitt i planen slavisk. Hvis det står G11 planter vi kun gran – også der det burde vært furu, sa skogsjefen.

 

Til furusymposiet hadde Glommen Skog invitert daglig leder Lars Grøtta ved Moelven Løten som fortalte omkring tømmerkvalitet og fremtidens prisnivå.

– Verdensmarkedet i framtida er også jeg usikker på, men det jeg er ganske sikker på er hva som er det mest verdifulle furutømmeret i dag, sa Grøtta.

– Kundene vil ha tette årringer og langt mellom kvistkransene, rettvokst og liten avsmalning og en «kvistren» yteplank med minst 70 prosent kjerneved. Nærmest «mission impossible», sa Lars Grøtta.

 

Frøsjef Finnvid Prescher i Skogsplantor fortalte om hvilke gevinster man kan få ved bruk av foredlede furuplanter.

 

– Klimatilpasning gjennom naturlige utvelgelse tar veldig lang tid. Med planteforedling kan vi finne fram til sorter som passer i et nytt klima før endringen har skjedd. Foredlet materiale har bedre overlevelse, tilvekst og kvalitet. Skogen vokser fortere, tynningene kommer tidligere og omløpstiden blir kortere. Foredlede trær er robuste og har bedre motstandskraft mot vær, frost og skadegjørere. Bruk foredlet materiale – det tjener dere på, sa Prescher.

 

I sitt foredrag gjorde avdelingsleder Yngve Holth i Glommen Skog rede for økonomien i en mer aktiv foryngelse av furu. Han viste et eksempel på økonomien ved naturlig foryngelse, og et eksempel på hvordan dagens rammevilkår endrer bildet totalt. Gratis kan se lønnsomt ut, men viste seg fort å ikke være det.

 

Under symposiet viste forsker Lars-Göran Sundblad ved Skogforsk Sverige hvordan man kan utvikle en markberedningsstrategi med bruk av ny teknologi.
Les mer om symposiet på Glommens sider.

 

VM i Tømmerfløting

Under Furusymposiet ble også også VM i tømmerfløtingen arrangert. Første del av konkurransen gikk i Tverrena på fredag ettermiddag. Hvert av lagene skulle fløte fem tømmerstokker merket med lagets farge 1,5 kilometer nedover elva til de ble fanget opp av ei lense. Lagene ble sendt ut i to puljer på fire lag. Først til å dra stokkene i land ved lensa ble Tømmerdalen.

Øvelsene på lørdag var tenning av kaffebål og koking av vann på kortest mulig tid før lagene skulle ut og løpe på tømmerstokker, ro ut til ei bøye, vende og ro tilbake til land. Samtlige lag holdt veldig godt følge. Før finalen var det tre lag med 25 poeng, og det måtte finregning til for å finne ut hvilke lag som skulle ut i bronsefinale og finale.

Vinnerlaget VM-konkurransen var Studentlag Skogfag NMBU.
Gunderson Trommald
Axel Berlin
Ola Westby Åmot
Emil Asbjørn Nergård
Magnus Kossvold

fløterfestival2-nett

Alle foto: Knut Werner Lindeberg Alsén