Verdens første trebru på firefelts motorvei - Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Verdens første trebru på firefelts motorvei

Dersom en ny Mjøsbru blir produsert av vesentlig mye treverk, vil det gi store CO2-besparelser og bli et virkemiddel til også å ta i bruk tre i andre større byggverk. Prisen blir praktisk talt lik […]

Av: Roar Ree Kirkevold
access_time Publisert

Dersom ny Mjøsbru blir bygget i tre, vil den by på flere verdensrekorder. FoU-prosjektet som har vart siden 2013, hevder at dette antagelig vil være verdens første trebru på firefelts motorvei, skriver Statens vegvesen på sine nettsider.

Den vil bli ni ganger så lang og tre ganger så bred som verdens største trebru i dag, sier prosjektleder i Statens vegvesen, Trond Arne Stensby til NRK.

Dette vil bidra til å fremme bruken av tre i andre store byggverk, forklarer prosjektleder i NHO, Harald Thoresen til NRK. Byggetiden blir ca. tre måneder kortere fordi det kreves mindre omfattende fundamentering til en bru med mindre vekt enn stål og betong. Alternativet med tre er vurdert som best i forhold til arkitektonisk uttrykk og som landemerke/fjernvirkning.

Trebrua er beregnet til å koste 3,96 milliarder kroner. Altså i praksis lik pris som ei betongbru til 3,85 milliarder kroner.

Det at verdens høyeste trehus nå bygges i Brumunddal, et steinkast fra verdens største trebru, gjør at norsk treindustri nå er helt i verdenstoppen. Aasmund Bunkholt, Trefokus.

Per Meaas i Dr.ing Aas-Jakobsen AS har sittet i prosjektgruppen som har utarbeidet FoU-rapporten. Han understreker at byggingen av en firefelts Mjøsbru i tre er teknisk gjennomførbart med allerede kjente løsninger.

– Vi synes det er viktig å få frem at dette prosjektet lar seg gjennomføre med kjente løsninger og den tekniske kompetansen vi sitter på i dag, sier han.

Klimaregnskapet til en Mjøsbru i tre mellom Moelv og Biri viser et utslipp as CO2 på ca. 50.650 tonn ved bygging i tre. Besparelsen i forhold til å bygge ei betongbru, er beregnet til 23.500 tonn CO2.

Med utgangspunkt i dagens trafikkmengde på 12.000 kjøretøy i døgnet, vil biltrafikken over Mjøsbrua være CO2-nøytral i mer enn 25 år hvis den bygges i tre, hevder prosjektgruppen.

Det begynte egentlig med OL på Lillehammer i 1994, sier daglig leder i Trefokus, Aasmund Bunkholt. Da brukte vi norsk treverk som konstruksjon i større bygg for første gang. Siden det har treindustrien sikret seg mer og mer erfaring og kompetanse. Det at verdens høyeste trehus nå bygges i Brumunddal, et steinkast fra verdens største trebru, viser i full bredde at norsk treindustri nå er helt i verdenstoppen, hevder han.

Et landemerke i tre. Foto: Statens vegvesen

Også Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum vil kjempe hardt for at ny Mjøsbru blir bygget i tre.

– Denne saken brenner jeg for. Dette handler om å bruke et stort offentlig prosjekt til å utvikle norsk treindustri, og det handler om arbeidsplasser og verdiskapning, hevder han.

Denne saken brenner jeg for. Trygve Slagsvold Vedum, leder i Senterpartiet.

Brukonstruksjonen vil bestå av underliggende fagverk i tre, brudekke i betong og såkalt extra-dose tårn i stål. Både alternativet i tre og betong har fire hovedspenn, fem tårnakser og flere sidespenn på 70 meter. Brua er totalt 1.400 meter, og skal bygges med fire kjørefelt i tillegg til gang- og sykkelvei. Veien skal ligge 800 meter sør for dagens bru og ha en fartsgrense på 110 kilometer i timen.

Ifølge NRK er det bare fire år siden Statens vegvesen forkastet forslaget om ei trebru over Mjøsa. Den gang het det at en slik bru var dyr og estetisk utfordrende

I Norge finnes det allerede 350 bruer som er bygd av tre. Inger er i nærheten så store som den prosjekterte brua over Mjøsa.