Vi mener

Skogen dekker over 37 prosent av landet, og vi har tre ganger så mye skog i Norge som det vi hadde for hundre år siden.

«Det grønne skiftet» – eller overgangen til lavutslippssamfunnet, gir store muligheter for utvikling av eksisterende og nye, miljøvennlige bedrifter. Det er ikke mulig å nå internasjonale og nasjonale klimamål uten at det plantes mer skog, hogges mer skog og at skogen brukes til å produsere energi og varer som erstatter fossile alternativ.

Familieskogbruket er bærebjelken i det norske skogbruket. Om lag 80-85 % av landets hogst til industriell bruk kommer fra familieeide skoger tilknyttet skogeiersamvirket. Forvaltertanken er en grunnpilar. Eiendommen skal overlates i bedre stand enn den var da man selv overtok eiendommen. Dette skaper grunnlag for langsiktighet, investeringer og miljøvennlig forvaltning.

Biodrivstoff har vært heftig debattert etter Stortingets vedtak om opptrapping av omsetningskravet. Dessverre preges debatten av manglende kunnskap. Ikke fordi kunnskapen ikke finnes, men fordi konklusjoner trekkes uten å innhente den først.

For å redusere utslippene fra transportsektoren, styrke skognæringen og legge grunnlag for et grønt skifte, må vegtransporten utvikles videre og effektiviseres.

Retten til å råde over eiendommen innebærer rett til å utnytte selve grunnen og de ressursene som finnes på eiendommen. Den private eiendomsretten er en grunnleggende verdi for norske skogeiere.

Skogeierforbundet mener forskning og utviklingsarbeid (FoU) er avgjørende for å effektivisere verdikjeden, fra frø til tømmer levert industri. Skogbrukets langsiktighet gjør det i tillegg ekstra viktig å kunne basere de valg en gjør i dag på kunnskap om konsekvensene på lang sikt

Skogeierforbundet anser skogfondsordningen som svært viktig. Skogfond og skattereglene for øvrig har betydning for aktiviteten i skogbruket.

Norges Skogeierforbund mener det er viktig å delta i organisasjoner som ivaretar og fremmer skogeiernes interesse på europeisk og internasjonalt nivå.