Hopp til innholdet arrow_downward

Det grønne skiftet

"Det grønne skiftet" - eller overgangen til lavutslippssamfunnet, gir store muligheter for utvikling av eksisterende og nye, miljøvennlige bedrifter. Det er ikke mulig å nå internasjonale og nasjonale klimamål uten at det plantes mer skog, hogges mer skog og at skogen brukes til å produsere energi og varer som erstatter fossile alternativ.

Skognæringen er en sentral aktør i overgangen til det grønne skiftet. Slik det dokumenteres blant annet i den femte rapporten fra FNs klimapanel, vil det være et dramatisk økende behov for bioråstoff for å utvikle energi og materialer som kan erstatte fossile kilder.

Bioøkonomi:

Norges Skogeierforbund mener at det må utvikles en strategi for mobilisering av mer biomasse fra skogen og andre kilder. Bevilgningene til planting av skog som klimatiltak bør trappes opp minst i den takt som Miljødirektoratet har anbefalt. Det må også arbeides for at råvareflyten er langsiktig forutsigbar, kvaliteten høy og at effektiviteten i råvareleveransene økes. Nyplantingen må økes og skogen må stelles mer aktivt for å fremme mer effektiv sluttavvirkning og høyere kvalitet.

Skogeierforbundet mener videre at dersom vi skal lykkes med å utvikle nye bedrifter og nye forretningsområder, må skogens eksisterende verdikjeder utvikles og effektiviseres. Dette er viktig for å sikre lave enhetskostnader, kritisk masse i kunnskapsmiljøer og mulighet for synergier. Det må tilrettelegges for økt aktivitet og lønnsomhet i tremekanisk industri. Investeringene, innovasjonstakten og takten i strukturendringer må økes. Vi må lykkes med å øke den industrielle bruken av massevirke (flis som restprodukt fra tremekanisk industri og skogsråstoff av lavere kvalitet).

Skogeierforbundet mener at forutsetningen for kunnskapsmessige og industrielle skifter som hovedregel er at myndighetene tar en sentral rolle i å stake ut kursen, og er villige til å ta i bruk de virkemidler som er nødvendige for å få til et større skifte.

Historien om norsk oljenæring er en god lærdom. Andre land hadde en stor kunnskapsbase og veletablerte kommersielle strukturer. Likevel har Norge lykkes med å bygge kunnskap og bedrifter som i dag selger sine varer og tjenester i et konkurranseutsatt internasjonalt marked.

Utviklingen av de operative politiske grepene må bli til gjennom en løpende interaksjon mellom mange aktører, men en helhetlig bioøkonomistrategi fra regjeringens side er et svært godt utgangspunkt for å trekke opp rammene.

Gjennom tekniske krav, utvikling av standarder, skatter- og avgifter og offentlig etterspørselspolitikk bør myndighetene bidra til å utvikle markeder for mer miljøvennlige produkter.

Dette var også momenter i det felles innspillet som Norges Skogeierforbund, Norskog og Statskog sendte til regjeringens arbeid med bioøkonomistrategien i august 2015.

Grønn skattekommisjon: 

Regjeringen nedsatte et utvalg som skulle se på skattesystemet og foreslå forbedringer i mer bærekraftig retning. Rapporten kom i 2015 (NOU 2015:15). Norges Skogeierforbund, Norskog og Statskog skrev en felles høringsuttalelse om rapporten.

Organisasjonene hadde klare prinsipielle motforestillinger både knyttet til forslagene om å fjerne støtteordninger i skogbruket og til utvalgets prinsipp om en felles pris på klimagassutslipp.

Norges Skogeierforbund, Norskog og Statskog mente at regjeringen burde utrede hvordan virkemidler bør utformes for å oppnå de nødvendige endringer på ulike områder, uten at dette svekker konkurransekraften til norsk næringsliv. Det er naturlig å ta utgangspunkt bl.a. i hvordan de tiltakene som Miljødirektoratet har utredet i sin rapport Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling (2015), kan realiseres.

Organisasjonene mente det var all grunn til å forundre seg over at Grønn skattekommisjon ikke hadde skjønt hvor viktig det er for klimaet å kunne mobilisere mer fornybart råstoff fra skogen. I stedet for å foreslå tiltak som øker skogproduksjonen og uttaket av trevirke fra norske skoger, foreslo Grønn skattekommisjon det motsatte.

Ekspertutvalget for grønn konkurransekraft

Regjeringen satte i 2015 ned et ekspertutvalg som skulle foreslå en overordnet strategi for å fremme grønn konkurransekraft fram mot 2030 og lavutslippssamfunnet i 2050. Utvalget skulle utrede internasjonale og nasjonale rammebetingelser, utfordringer og muligheter, og foreslå tiltak for styrking og videreutvikling av  grønn konkurransekraft i norsk næringsliv.

Utvalget besto av Connie Hedegaard og Idar Kreutzer. Hedegaard har tidligere vært klimakommisær i EU og klima- og energiminister i Danmark. Idar Kreutzer er administrerende direktør i Finans Norge. På flere områder ble det utarbeidet veikart som Ekspertutvalget bygget sin rapport på. Blant annet ble det utarbeidet veikart fra skog- og trenæringen, og veikart for næringslivets transporter, begge steder  bidro Norges Skogeierforbund aktivt. Ekspertutvalget kom med sin rapport 28. oktober 2016. Norges Skogeierforbund, Norskog og Statskog har sendt inn felles høringsbrev om rapporten. Alle dokumentene finner du lenger ned på denne siden.

I høringssvaret viser Norges Skogeierforbund, Norskog og Statskog til at rapporten tar utgangspunkt i at klimaendringene akselererer og at Norge gjennom signering av Parisavtalen har forpliktet seg til å redusere sine utslipp med 40 prosent innen 2030 i forhold til 1990 og bli et lavutslippssamfunn i 2050. Samtidig vil ikke lenger petroleumssektoren være den samme vekstmotoren i norsk økonomi lenger, og Norge trenger nye grønne arbeidsplasser og verdiskaping som kan kompensere for den forventede nedgangen.

Organisasjonene skriver videre at det er avgjørende at staten legger politikken til rette for at dette kan skje. De viktigste virkemidlene som må på plass, vil være følgende:

-Stimulering av markedene for å sikre etterspørsel etter grønne varer og tjenester.
-Sikre tilgang på kapital for å bygge industri og næring som kan levere grønne varer og tjenester.
-Satse på tiltak som gir økt produksjon og mer effektivt uttak av fornybar biomasse.

Høringssvaret tar videre for seg disse tre hovedmomentene. Deretter kommenteres følgende kapitler fra «Grønn konkurransekraft» med størst relevans for skogens verdikjede:

-Utslippsfri og effektiv transport
-Utslippsfri prosessindustri
-Bærekraftige og effektive bygg
-Norsk skog kan brukes mye mer