Hopp til innholdet arrow_downward

Skogfond og skatt

Skatt er et sentralt område for Norges Skogeierforbund. Nedenfor redegjør vi for Skogeierforbundets synspunkter på de mest sentrale skattespørsmålene de seneste årene. Skogeierforbundet anser skogfondsordningen som svært viktig for skogbruket.

Skog som virksomhet

Regjeringen foreslo i statsbudsjettet for 2016 å endre grensen for når skog skal anses som virksomhet. Stortinget vedtok forslaget.

Tidligere gikk virksomhetsgrensen ved 3-5 kubikkmeter årlig tilvekst (husbehovsskog). Heretter skal skatterettens alminnelige prinsipper gjelde. Endringene berører eiendommer med opp til 200 kubikkmeter tilvekst i året. Inntekt fra skog som ikke anses som virksomhet, skal beskattes med 24 % (prosentsatsen var 25% i 2016, 24% i 2017, jf. Stortingets skatteforlik). Gjennomsnittsligningen faller dermed bort for disse eiendommene. Skattedirektoratet kom med veiledende retningslinjer om saken i mars 2016. Lenke til veiledningen finner du lenger ned på siden.

Skogeierforbundet og Norskog oppfordret Skattedirektoratet til å presisere retningslinjene, slik at det skulle bli noe enklere å vurdere om en skogeiendom faller innenfor eller utenfor virksomhetsbegrepet. Det fikk vi ikke gjennomslag for.

Skogeierforbundet, Norskog og Bondelaget ba Finansdepartementet om å lage en overgangsordning for skogeiere som er i en gjennomsnittsligning, men som ikke lenger skal defineres som virksomhet, fordi skogen har for liten tilvekst. Dette ble fulgt opp i revidert nasjonalbudsjett 2016.

Norges Skogeierforbund, Norskog og Statskog har et felles skatteprosjekt, og i regi av dette skatteprosjektet er det utarbeidet en veiledning om virksomhetsbegrepet. Veiledningen finnes lenger ned på denne siden.

Forslag om å erstatte gjennomsnittsligning med tømmerkonto

Finansdepartementet sendte den 4. mars 2016 et forslag på høring som går på å avskaffe gjennomsnittsligningen fra 2017 og erstatte den med en tømmerkonto, etter modell av gevinst/tapskonto. Regjeringen begrunner forslaget med at gjennomsnittsligning er en unødvendig innviklet ligningsform.

Skogeierforbundet viste i sitt høringssvar til at gjennomsnittsligningen var en godt innarbeidet og vel fungerende ordning. Den har fungert siden 1950-tallet, og var forholdsvis enkel å praktisere. Skogeierforbundet mener at det beste hadde vært å innføre 25 % skatt for all inntekt fra skogbruket. Da hadde man oppnådd en betydelig forenkling. Dersom det ikke er aktuelt, burde gjennomsnittsligningen videreføres.

I budsjettforslaget for 2017 fulgte regjeringen opp forslaget om tømmerkonto, og dette ble vedtatt av Stortinget. Skogeierforbundet gikk fortsatt imot forslaget, da vi mente tømmerkonto var en mindre gunstig ordning enn gjennomsnittsligningen. Blant annet ville skogeier miste fordelene ved oppstarts- og avbruddslikning. Se blant annet notat til Skogeierforbundets notat til Finanskomiteen der saken er omtalt.  Stortinget vedtok likevel å innføre tømmerkonto med virkning fra 2017.

Det er i utgangspunktet inntekter og kostnader som svinger mye som skal være med inn på tømmerkonto. Dette er slikt som tømmeroppgjør, alt vedrørende skogfondsordningen, tilskudd og kostnader dekket av skogfond.

Det som ikke skal være med på tømmerkonto, men direktelignes hvert år, er slik som inntekter fra jakt, fiske og leieinntekter. Til fradrag kommer kostnader som er lite varierende, antagelig slik som regnskapshonorar og administrasjonskostnader.  Det vil bli gitt nærmere forskrift når det gjelder hvilke utgifter og inntekter som skal kunne føres på tømmerkonto.

Norges Skogeierforbund, Norskog og Statskog har et felles skatteprosjekt, og i regi av dette skatteprosjektet er det utarbeidet en veiledning om tømmerkonto som du finner lenger ned på denne siden. Se forøvrig også grundig informasjon om saken hos Skogkurs og Bondelaget.

Inntekt fra skogen bør beskattes på kapitalskattnivå

Norges Skogeierforbund mener at inntekt fra skogen bør beskattes på samme nivå som kapitalskatt (24 % i 2017). Svært få skogeiere driver skogbruk som eneste inntektsgivende aktivitet. Beslutningen om å hogge mye eller lite blir derfor basert på hvor mye skogeieren sitter igjen med etter skattleggingen av skoginntekten som marginalinntekt. Norsk skogbruk beskattes samlet langt sterkere enn våre konkurrentland. Både i Sverige og Finland beskattes skogbruket omtrent på nivået med den norske kapitalskatten. Skogbeskatningen framstår dermed som en klar konkurranseulempe for norsk skognæring.

Ved å endre skattleggingen til kapitalskattnivå, vil vi komme på nivå med våre naboland. Det vil også forenkle administrasjonen av skattesystemet, fordi ordningen med gjennomsnittsligning kan avvikles. Skogeierforbundet mener at en endring av skattesatsen vil føre til økt avvirkning.

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2016, ble det innført kapitalskatt for skogeiendommer under en viss størrelse (se omtale nedenfor). Skogeierforbundet mener alle skogeiere bør få kapitalskatt, uavhengig om skogeiendommen anses for å gå under virksomhetsbegrepet eller ikke.

Skogfond

Skogeierforbundet mener skogfondsordningen er, og fortsatt bør være, et grunnleggende virkemiddel for å sikre et akseptabelt investeringsnivå i planting og stell av skogen. Ordningen stimulerer skogeiere til å investere blant annet i planting og ungskogpleie ved at det gis en skattefordel når tiltakene blir gjennomført.

Det er svært viktig at den enkelte skogeier gjør seg godt kjent med ordningen, slik at de får brukt de mulighetene ordningen gir. Landbruksdirektoratet har opprettet en egen skogfond-side som gir god informasjon om ordningen.

Alliansen for norsk, privat eierskap

Skogeierforbundet er medlem i Alliansen for norsk, privat eierskap, som ble etablert i 2008. Formålet er å få fjernet formuesskatten på næringsrelatert (arbeidende) kapital. I 2015 kom alliansen med et revidert forslag. I korte trekk gikk det ut på at man skilte ut bolig, bil, hytte (såkalte realaktiva) og anså resten for å være arbeidende kapital. Forslaget ble spilt inn i forbindelse med behandling av skattereformen. Alliansens forslag ble ikke fulgt opp, men et flertall på Stortinget erkjente at formuesskatten på arbeidende kapital var et problem. Stortinget vedtok å innføre en verdsettingsrabatt på 20 prosent i formuesskatten innen 2018 for aksjer og driftsmidler. Tilsvarende reduksjon i verdsettelse av tilordnet gjeld gjøres sjablongmessig.

Forslag om å øke skogfaktoren fra 5 til 10

Regjeringen foreslo også i forbindelse med skattereformen å øke kapitaliseringsfaktoren (skogfaktoren) fra 5 til 10. Det tilsvarer en kapitaliseringsrente på 10 prosent.

I 2007 ble den forrige revisjon av formuesverdiene i skog foretatt. Da ble skogfaktoren i utgangspunktet satt til 8. Revisjonen medførte imidlertid at verdsettingen av skogen ble satt for høyt. Beregnet nyttbar tilvekst på eiendomsnivå lå i snitt langt høyere enn den tilveksten skogeieren kunne realisere ved hogst. Skognæringen tok opp dette forholdet med Skattedirektoratet, som sa seg enig i vurderingene. Resultatet var at skattedirektoratet endret skogfaktoren. For å rette opp i feilen ble skogfaktoren satt til 4 det første året, og deretter har den vært på 5. Det foreligger ikke endringer i vekstforhold eller avvirkningsmetoder som gjør at nyttbar tilvekst er endret.

Norges Skogeierforbund mente skogfaktoren måtte holdes på dagens nivå (5). Alternativt måtte Stortinget gi føringer om ny og fullstendig gjennomgang av grunnlaget, slik at verdsettingen ble rett. Skogeierforbundet tok opp saken med Stortinget ved flere anledninger. Stortinget fulgte opp vårt synspunkt, og skogfaktoren økes ikke.

Skatt ved salg av landbrukseiendom

I statsbudsjettet for 2016 lå det flere viktige skatteforslag. Regjeringen foreslo å innføre skatteplikt for overdragelse av landbrukseiendom innad i familien på 25 %. Slike overdragelser har hittil vært skattefrie. Samtidig foreslo de å senke gevinstbeskatningen ved salg av landbrukseiendom ut av familien fra personbeskatning til kapitalskattnivå, altså 25 %.

Skogeierforbundet var sterkt imot å innføre gevinstbeskatning ved generasjonsskifter. KrF og Venstre tok tidlig standpunkt mot dette forslaget, og fikk heldigvis stoppet forslaget i budsjettforliket. Skogeierforbundet var glad for at regjeringen ville redusere skattesatsen på salg ut av familien, og dette forslaget ble også vedtatt.

Grønn skattekommisjon

Regjeringen nedsatte et utvalg som skulle se på skattesystemet og foreslå forbedringer i mer bærekraftig retning. Rapporten kom i 2015 (NOU 2015:15).  Norges Skogeierforbund, Norskog og Statskog skrev en felles høringsuttalelse om rapporten. Organisasjonene hadde klare prinsipielle motforestillinger både knyttet til forslagene om å fjerne støtteordninger i skogbruket og til utvalgets prinsipp om en felles pris på klimagassutslipp.

Organisasjonene mente det var all grunn til å forundre seg over at Grønn skattekommisjon ikke hadde skjønt hvor viktig det er for klimaet å kunne mobilisere mer fornybart råstoff fra skogen. I stedet for å foreslå tiltak som øker skogproduksjonen og uttaket av trevirke fra norske skoger, foreslo Grønn skattekommisjon det motsatte.

Høringssvaret finnes som vedlegg lenger ned på siden.