Praktisk talt hele det norske skogbruket er miljøsertifisert. Her er skogeier på vei ut for å plante etter hogst.

Fakta om skogen

Fakta om skogen i Norge

Skogen dekker over 37 prosent av landet, og vi har tre ganger så mye skog i Norge som det vi hadde for hundre år siden.

Hanne Røn Arntsen1. desember 2021

I motsetning til hva som skjer i regnskogen, driver Norge et av verdens mest bærekraftige skogbruk. For hvert tre vi hogger, planter vi nye. I 2022 ble det satt omtrent 47,5 millioner skogplanter i jorda i Norge.
Skogens rolle i klimakampen er tillagt stor vekt i regjeringens klimaplan, og det med god grunn. Skogen binder årlig om lag halvparten av Norges CO₂-utslipp. Ved å drive aktiv skogskjøtsel kan vi opprettholde og øke bindingen på sikt.

En fornybar naturressurs

Når trærne blir gamle, reduseres veksten og CO₂-bindingen. Da kan de gjøre en ny jobb for klimaet som en fornybar naturressurs. Å hogge trær er nemlig også en viktig del av klimaløsningen. Alt som kan lages av olje, kan i prinsippet også lages av tre – og det gir langt lavere klimagassutslipp. Høyest klimanytte får vi i produkter med lang levetid. Ved å bruke tre som byggemateriale kan vi senke klimagassutslippene i byggesektoren. Byggene vil fungere som karbonlagre i lang tid, og etterpå kan trevirke brukes til andre formål. Tre som ikke har god nok kvalitet til å bygge med, kan brukes til papir, biodrivstoff, dyrefôr, trekull og mye mer. Dersom vi satser nå, kan Norge bli en del av et fornybart industrieventyr.
FNs klimapanel peker på bruk av tre som erstatning for andre energikrevende og fossilbaserte produkter som ett av flere viktig klimatiltak. Det betyr ikke at vi skal bruke skogen til å erstatte alt som er laget av fossile ressurser i dag, men det er en god start på et grønt skifte. Dette forutsetter selvfølgelig at vi planter etter hogst.

Rekordmye skog i Norge

I Norge er vi så heldige å ha mye skog som vi kan hente tømmer fra, men det har ikke alltid vært slik. For 100 år siden var situasjonen en ganske annen. Man hadde drevet rovhogst på skogen over lang tid uten å legge vekt på å få opp igjen ny skog etter hogst. Dette gjorde at skogen var glissen og uthogd. Heldigvis tok man grep og snudde i tide. Etter andre verdenskrig satte man i gang en storstilt skogplanting. Det er denne jobben vi ser resultatene av i dag.
Tall fra Landsskogtakseringen viser at det står nesten 1000 millioner kubikkmeter trevirke i skogene våre. Det er tre ganger så mye skog som på 1920-tallet.
Nå vokser skogen med nesten 25 millioner m³ i året. Samtidig hogges det rundt 13 millioner m³ hvert år, og det er mulig å øke hogsten med 15 prosent (til om lag 15 millioner m³) innenfor bærekraftige rammer. Slik kan vi bruke mer tømmer og biomasse, samtidig som vi fortsetter å bygge opp skogressursen og karbonlageret i skogen.

Et bærekraftig skogbruk

Norge og Finland er det eneste landene i verden hvor så å si alt skogbruk er miljøsertifisert.
Praktisk talt hele det norske skogbruket har vært miljøsertifisert siden år 2000. Sertifiseringen skjer i hovedsak etter Norsk PEFC Skogstandard. Standarden inneholder en rekke krav til hvordan man skal hogge og stelle i skogen, og den skal sikre at alle verdier og interesser knyttet til skogen ivaretas på en god måte. Dette innebærer blant annet hensyn til biologisk mangfold, friluftsliv og kulturminner. Kravpunktene omfatter blant annet at det settes igjen livsløpstrær, bevaring av kantsoner mot myr, vann og vassdrag og oppretting av kjøreskader i terrenget.

Positiv utvikling for biologisk mangfold

Det biologiske mangfoldet i den norske skogen har utviklet seg positivt de siste 100 årene. Skogbrukets miljøhensyn har bidratt til denne utviklingen. Staten har, gjennom Landsskogtakseringen, systematisk målt tilstanden i den norske skogen siden 1919. Den viser at vi har fått flere gamle trær, døde trær og mer løvskog. Noe som skaper gode livsmiljøer for sjeldne arter. Fra 1996 til 2016 økte for eksempel mengden døde trær med omtrent 50 prosent slik at det nå er over 100 millioner kubikkmeter dødt trevirke i de norske skogene.
Artsdatabankens rødliste beskriver utviklingen til arter i Norge, og det er derfor viktig for skogbruket å følge med på denne. Mange arter er naturlig sjeldne i landskapet, og det vil derfor alltid være en del arter på rødlista. For mange arter som lever i skog, ser vi at tilstanden bedrer seg. Vi kan likevel alltid bli bedre, og skognæringen er opptatt av å utvikle og tilpasse miljøhensynene ettersom vi får tilgang på ny kunnskap om artene.

Relevante saker

Se flere nyheter

Tømmerhogsten nådde rekordhøye nivåer i 2024, samtidig som produktiviteten i næringen har økt betydelig.

Skogen gir grønn vekst og sterke lokalsamfunn

Verdiskapingen i norsk skogbruk har økt med nesten 50 prosent siden 2019. Næringen peker seg ut som en nøkkel til grønn vekst og levende lokalsamfunn over hele landet.

Les saken

Det er først de siste tiårene at den tidligere plukkhogde skogen har utviklet kvaliteter som gjør at den kan regnes som naturskog.

Arealet med naturskog har økt

‐ Det har blitt mer av den type skog som kan regnes som naturskog, skriver Hans Asbjørn Sørlie i Skogeierforbundet i et innlegg i lørdagens Klassekampen.

Les saken

Vi har tre ganger så mye skog i Norge nå som det vi hadde for hundre år siden.

Ti fakta om skogen i Norge

I anledning FNs internasjonale skogdag 21. mars gir vi deg noen interessante tall og fakta om skogen vår.

Les saken