Skog og natur

Skogen i Norge er en viktig ressurs for samfunnet og leveområde for tusenvis av arter. Derfor er hensyn til biologisk mangfold en sentral del av norsk skogbruk.

Blåbær holder skogen i gang. Insektslarver spiser blåbær, og larvene blir viktig mat til blant annet storfuglkyllinger. Foto: Inge Jahren
Blåbær holder skogen i gang. Insektslarver spiser blåbær, og larvene blir viktig mat til blant annet storfuglkyllinger. Foto: Inge Jahren.

Skogbruk handler om å hogge, plante og stelle skog slik at vi kan bruke tre til bygg, papir, energi og andre fornybare produkter samfunnet trenger. Samtidig er skogen viktig for klima, artsmangfold, beredskap og friluftsliv.

– Skogen skal fylle mange roller. Derfor må den forvaltes med både bruk og vern i tankene, sier Hans Asbjørn Sørlie, direktør for skogbruk og miljø i Norges Skogeierforbund.

Skogen har endret seg mye over tid

Norsk skog er i stadig endring. Klima, naturlige prosesser og bruk har formet skogen gjennom hundrevis av år. I dag er det registrert om lag 27 000 kjente arter i skog i Norge. Mange av dem er insekter, sopp, lav og moser.

– Skogen i Norge har endret seg mye over lang tid. Naturmangfoldet i dag er ikke det samme som for tusen år siden, og det vil også være annerledes om tusen år. Det er viktig å ha med seg inn i dagens skogdebatt, sier Sørlie.

Tidlig på 1900-tallet var store deler av skogen glissen og hardt utnyttet. Det var færre gamle trær, mindre død ved og færre av strukturene som er viktige for biologisk mangfold.

Gjennom systematisk skogplanting og bedre miljøhensyn har skogen utviklet seg. I dag er det tre ganger mer skog enn for 100 år siden, målt i volum. Det har også blitt mer av livsmiljøer som er viktige for sjeldne og truede arter.

– Det betyr ikke at alle utfordringer er løst. Men det viser at skogen er dynamisk, og at kunnskapsbasert forvaltning over tid har gitt resultater, sier han.

Slik tar skogbruket vare på viktige livsmiljøer

Artene i skogen trenger ulike leveområder. Noen er avhengige av gamle trær. Andre trenger død ved, eldre lauvskog, fuktig skog eller kalkrik mark.

– Derfor må skogen som helhet ha et mangfold av livsmiljøer, sier Sørlie.

Hvert år hogges det på om lag 0,5 prosent av skogen i Norge. Det påvirker artene som lever akkurat der hogsten skjer.

– Bærebjelken i skogbrukets miljøarbeid er å sikre at det alltid finnes skog med de miljøene de ulike artene er avhengige av, sier han.

Dette kalles livsmiljøtilnærmingen. I praksis betyr det at skogeieren kartlegger og tar vare på områder mange arter er knyttet til, i stedet for å lete etter hver enkelt art.

I denne bjørka har hakkespetter laget hull for å lete etter mat. De siste 20 årene har det blitt langt flere døde trær i skogen. Det er gode nyheter for mange arter, som for eksempel hakkespettene. Foto: Hanne Røn Arntsen
I denne bjørka har hakkespetter laget hull for å lete etter mat. De siste 20 årene har det blitt langt flere døde trær i skogen. Det er gode nyheter for mange arter, som for eksempel hakkespettene. Foto: Hanne Røn Arntsen.

Les våre viktigste saker om skog og natur

Grønlitjønn i Trillemarka naturreservat. Foto: Kim Abel/Naturarkivet

Frivillig vern av skog

I tillegg til miljøhensynene som tas i forbindelse med skogsdrift, tilbyr skogeiere frivillig vern av områder med spesielle kvaliteter for biologisk mangfold.

Les mer
Døde trær er viktige leveområder for mange arter i skogen. Mengden døde trær har økt jevnt siden midten av 1990-tallet. Foto: Svein Søgnen

Positiv utvikling i skogen

Skogvolumet i Norge er mer enn tredoblet på 100 år. Samtidig har skogen fått flere gamle, grove og døde trær. Det er gode nyheter for mange av artene som lever i skogen.

Les mer

Vedlegg

Kontaktperson