Skogbruket er miljøsertifisert
I Norge er all skog som drives kommersielt miljøsertifisert. Hovedsakelig gjennom PEFC-sertifiseringen og noe gjennom FSC-sertifiseringen.

PEFC er, enkelt forklart, et sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk. Det er ikke en lov, men et frivillig system som ligger oppå lovverket. Sertifiseringen sikrer at viktige hensyn til miljø, natur, klima og folks rettigheter blir ivaretatt i skogbruket.
– Det er der PEFC-sertifiseringen har sin styrke. Den oversetter overordnede miljøhensyn til tydelige og konkrete regler for planlegging, hogst og oppfølging, sier Thomas Husum, daglig leder i PEFC Norge.
Samtidig legger det grunnlaget for at forbrukerne kan være trygge på at ulike treprodukter som byggvarer, emballasje og papir kommer fra en bærekraftig drevet skog.
For å sikre sporbarhet av treråstoffet må alle ledd gjennom hele verdikjeden, fra skogen til sluttprodukt, være sertifisert.
Slik fungerer PEFC-ordningen
Praktisk talt alle skogeiendommer med hogst etter år 2000 omfattes av PEFC-sertifiseringen. Norsk PEFC Skogstandard er tilpasset norske, lokale forhold og i gjennomføringen brukes miljøstyringssystemet ISO14001.
- Norsk PEFC Skogstandard har 30 punkter med konkrete og detaljerte krav til hvordan man skal hogge og stelle i skogen.
- Kravene skal sikre at skogeier ivaretar alle verdier og interesser knyttet til skogen på en bærekraftig måte. Dette innebærer blant annet hensyn til biologisk mangfold, friluftsliv, klima, kulturminner, langsiktig ressursforvaltning og arbeidstakernes rettigheter.
- Kravene omfatter blant annet å sette igjen livsløpstrær, ta vare på kantsoner langs vann og myrer og skåne bakken mest mulig ved hogst. (Du kan lese mer om miljøhensyn i skogbruket her).
- Det er skogeier som har ansvaret for at tiltakene i skogen blir utført på best mulig måte. At kravpunktene følges kontrolleres både gjennom internkontroll og eksternkontroll.

Hva er forskjellen på PEFC og FSC?
I tillegg til PEFC er FSC (Forest Stewardship Council) en sertifiseringsordning i Norge. Om lag 200 skogeiendommer er dobbeltsertifisert gjennom både PEFC og FSC. Dette tilsvarer cirka ti prosent av alt sertifisert areal. Begge sertifiseringer er frivillige sertifiseringsordninger. Ingen av dem erstatter lovverket. Begge brukes for å dokumentere at skogen drives bærekraftig og at tømmeret kan spores gjennom verdikjeden.
– Det er svært liten forskjell i krav til skogbehandling og miljøhensyn mellom de to miljøstandardene. Forskjellene handler i hovedsak om hvordan sertifiseringen er organisert og fulgt opp i praksis, sier Husum.
I FSC-systemet legges det i større grad opp til kontroll og dokumentasjon på eiendomsnivå. Det gjør FSC-systemet best egnet for større skogeiendommer.
PEFC-systemet er tilpasset mindre skogeiendommer ved at kontroll og dokumentasjon i større grad er lagt til sertifiserte tømmerkjøpere gjennom gruppesertifisering. Systemet passer derfor godt for norske forhold med familieskogbruket og den eiendomsstrukturen dette gir.
– Det er bygd opp som et komplett system tilpasset norske forhold, men med internasjonal forankring. Det er denne standarden de fleste norske skogeiere møter i praksis, sier han.
PEFC har også kontrollrutiner knyttet til en uavhengig tredjepart i samsvar med reglene i miljøstyringssystem ISO 14001.
FSC er også et internasjonalt sertifiseringssystem, men bygger tydeligere på FSCs globale prinsipper og kriterier, som deretter er tilpasset en norsk standard. FSC Norge opplyser at norske FSC-sertifiserte skoger skal drives etter en norsk standard med norsktilpassede indikatorer, og at sertifisering innebærer revisjon fra et sertifiseringsorgan.
Sammenlignet med PEFC stiller FSC dessuten større krav til at skogeieren selv håndterer dokumentasjon og administrativ oppfølging, mens dette i PEFC-systemet i stor grad ivaretas av sertifikatholder eller skogeierorganisasjonen. Systemene skiller seg også noe fra hverandre i tilnærmingen til bevaringsverdier, detaljgraden i kravene og hvordan urfolks rettigheter og medvirkning er regulert.
– Forskjellen mellom PEFC og FSC handler ikke først og fremst om at den ene er «snill» og den andre «streng». Begge skal dokumentere bærekraftig skogbruk, men de er bygget opp på litt ulike måter og har noe ulike krav i detalj, sier Thomas Husum.
Fra skog til ferdig produkt
Nær sagt alle sagbruk og treforedlingsbedrifter, samt en del produsenter og forhandlere videre i verdikjeden, er sertifisert og kan dermed dokumentere at deres produkter kommer fra bærekraftig skogbruk.
– Men det er fortsatt mange virksomheter videre i verdikjeden som ikke er sertifisert. De kan derfor ikke dokumentere at produktene de selger er sertifiserte, sier Husum.
Økende krav til dokumentasjon av bærekraft og til sertifisert tre gjør det aktuelt for stadig flere bedrifter å bli sporingssertifisert.
Relevante saker
Lenker

