Foryngelse

Foryngelse er prosessen med å få opp nye trær etter en hogst. Skog kan forynges ved å plante, ved å så eller ved å sette igjen noen trær som sprer frø, også kalt naturlig foryngelse.

Etablert granforyngelse. Her har det vært plantet etter hogst, gjensetting av frøtre gir innblanding av furu i bestandet. Foto: Hans Asbjørn Sørlie
Etablert granforyngelse. Her har det vært plantet etter hogst, gjensetting av frøtre gir innblanding av furu i bestandet. Foto: Hans Asbjørn Sørlie.

Hvilke krav stilles til skogeier?

Skogeier er pålagt å sørge for tilfredsstillende foryngelse innen tre år etter hogst. Dersom foryngelsen skal skje ved planting, er det normalt et krav om å utføre plantingen innen tre år. Dette ansvaret følger av skogbrukslovens § 6 og «forskrift om berekraftig skogbruk», §§ 6 – 8.

Foryngelse av skog er et viktig ledd i å sikre en bærekraftig forvaltning av skogressursene. I «forskrift om berekraftig skogbruk» § 7 angis anbefalt plantetall- og minste lovlig plantetall per dekar etter bonitet, i henholdsvis gran- og furudominert skog. Tabellen gjelder naturlig foryngelse og planting, og er gjengitt under.

Bonitet er et mål på skogsmarkas produksjonsevne for et gitt treslag. Det vil ofte være økonomisk lønnsomt å sørge for foryngelse av anbefalt plantetall per dekar.

Lurer du på hvordan du skal finne boniteten i din skog, se i skogbruksplanen eller bruk NIBIO sitt kartlag i Kilden - Arealinformasjon (nibio.no)

Tilfredsstillende foryngelse

Ved etablering av ny skog etter hogst skal tallene i tabellen nedenfor legges til grunn.

Gran- og/eller lauvdominert skog

Furudominert skog

Bonitet

G26-G20

G17-G14

G11-G6

F20-F17

F14-F11

F8-F6

Anbefalt plantetall per dekar

300-180

230-130

140-60

340-190

240-120

130-80

Minste lovlige plantetall per dekar

150

100

50

150

100

50

Planting

Skog som er plantet, vokser raskere, samtidig som det gir ønsket kvalitet på tømmeret. Når man planter skog, får de nye trærne også rotfeste raskt. Man unngår dessuten å måtte vente på at trærne rundt hogstflata skal frø seg (naturlig foryngelse). I sum gir det en betydelig ekstra gevinst.

Granplante på riktig planteplass. Foto: Anders Hals
Granplante på riktig planteplass. Foto: Anders Hals.

I Norge plantes det i hovedsak gran, men andelen furuplanter er også økende. Årsaken til dette er blant annet manglende tilgang på gode frøtrær i enkelte hogstområder og et ønske om å bruke foredla plantemateriale.

Ut ifra et økonomisk perspektiv vil det ofte lønne seg å plante på middels gode og gode boniteter. De fleste plantene som selges i dag er foredlet fram for å gi økt produksjon og bedre kvalitet. Foredlingsgevinsten ved bruk av foredlet plantemateriale er på om lag 15 prosent.

Hvor tett du bør plante for å sikre tilfredsstillende foryngelse, er avhengig av bonitet. I de fleste tilfeller vil det være økonomisk lønnsomt for skogeier å plante tettere enn det lovpålagte kravet. Ved planting må man ta høyde for at minst 10-15 prosent av plantene dør på grunn av insekter, musegnag og lignende. Det gis også tilskudd til “Tettere planting som klimatiltak”. Les mer om tilskuddet på Landbruksdirektoratets sider.

Markberedning er et viktig hjelpetiltak ved både gran- og furuplanting. Å markberede betyr i denne sammenheng å bearbeide det øverste laget av jorda slik at det blir lettere for skogplantene å etablere seg. Les mer om markberedning under.

Utenlandske treslag

Planting av utenlandske treslag er underlagt søknadsplikt . I 2012 kom det en ny forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål, inkludert juletre- og pyntegrøntproduksjon. Søknad sendes til Fylkesmannen, minst to måneder før planlagt utsetting. Ved planting av utenlandske treslag må man også sørge for at man oppfyller kravet i sertifiseringen.

Naturlig foryngelse

Naturlig foryngelse etter hogst innebærer at det legges til rette for at ny skog kan etableres ved hjelp av frø fra gjensatte trær (frøtrær), kanter med frøbærende skog, eller under en skjerm.

Frøtrær og naturlig foryngelse av furu. Foto: Hans Asbjørn K. Sørlie.
Frøtrær og naturlig foryngelse av furu. Foto: Hans Asbjørn K. Sørlie.

Valg av metode for å få opp naturlig foryngelse er blant annet avhengig av ønsket treslag, bonitet, humustykkelse, høyde over havet og markfuktighetsforhold.

Naturlig foryngelse kan være et rimelig foryngelsesalternativ, men det innebærer ofte at man må vente lenger på å få opp ny skog enn om man planter. For grana er det mellom fire og ti år mellom hvert frøår, og det er derfor mer vanlig å plante. Fura produserer litt frø hvert år, i tillegg til de gode frøårene, og dette treslaget er derfor en bedre kandidat for naturlig foryngelse. Etablering av naturlig foryngelse krever planlegging og god kunnskap om de naturgitte forhold. Markberedning vil være et viktig hjelpetiltak også her. Det samme gjelder hvis man ønsker å så.

Såing

Å så frø er mest aktuelt der naturgitte forhold gjør at det er vanskelig å få opp naturlig foryngelse. Det kan for eksempel være i høyereliggende strøk hvor det går lang tid mellom gode frøår.

Markberedning

Markberedning gjennomføres for å skape bedre etablerings- og vekstvilkår for planter og frø. Da bearbeider man det øverste humuslaget av jorda slik at mineraljorda kommer til syne. Markberedning kan utføres der humuslaget er tykkere enn tre centimeter. Ved å fjerne humuslaget får frø og planter altså lettere tilgang på mineraljord som inneholder mer vann og næring.

Markberednings-flekk med naturlig foryngelse. Foto: Anders Hals
Markberednings-flekk med naturlig foryngelse. Foto: Anders Hals.

Gran- og furuplanter som vokser i en markberedt flekk, får dermed en bedre start og mindre problemer med konkurranse fra annen vegetasjon. Slik trives plantene bedre, og de blir mer robuste.

Markberedning beskytter også de små gran- og furuplantene mot angrep fra gransnutebillen (Hylobius abietis), som liker å gnage på den tynne barken til små planter. Forskning viser at gransnutebillen ikke liker å bevege seg der det mangler vegetasjon, og den markberedte flekken gir derfor god beskyttelse for de nye trærne som skal vokse opp. I skogbrukets miljøsertifisering er det strenge krav til hvordan og hvor markberedning kan og ikke kan gjennomføres. Det skal blant annet tas hensyn til naturmangfold, friluftsliv, reindrift, erosjonsfare, vannavrenning og kulturminner.

Relevante saker

Fristilling av trær i ungskogpleien bidrar til dannelse av større rotsystem og bedrer dermed framtidstrærnes muligheter for forankring og stabilitet senere i omløpet. Foto: Marius Lippestad

Skogbehandling

For at skogen skal vokse og utvikle seg best mulig, må skogeier gjennomføre flere tiltak før trærne blir hogstmodne.

Les mer
I dag hogges det meste av tømmeret med moderne hogstmaskiner og største delen av planlegging og gjennomføring av hogsten settes bort til profesjonelle aktører.

Hogst og hogstformer

Det finnes mange måter å hogge skog på. Her får du en overordnet beskrivelse av hogstformene slik Skogeierforbundet mener det er hensiktsmessig å dele dem inn.

Les mer