Med ryddesag fjerner man trær og kratt som står for tett. Da får trærne som står igjen, mer lys, næring og plass til å vokse. Foto: Marius Lippestad

Politikk

En robust skog skaper større verdier

Ungskogpleie gir bedre tømmerkvalitet og økt CO₂-opptak. Derfor bør stortingspolitikerne investere i framtidsskogen.

Hanne Røn Arntsen20. oktober 2026

I forslaget til statsbudsjett for 2027 vil regjeringen kutte nær 60 millioner kroner i tilskuddene til klimatiltak i skog og til skogsveier, tømmerkaier og andre verdiskapingstiltak.

Onsdag møter Norges Skogeierforbund til budsjetthøring i Stortingets næringskomité. Da vil forbundet be om 150 millioner kroner til klimatiltak i skog og en tilskuddsramme på 100 millioner kroner til skogsveier.

Gir bedre kvalitet på tømmeret

– Skal vi produsere kvalitetstømmer til framtidas treindustri, må vi starte mens trærne er små. Ungskogpleie handler om å gi de riktige trærne plass til å vokse, sier Bjørn Håvard Evjen, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund.

Det legger grunnlaget for bedre tømmerkvalitet og mer verdifullt råstoff til treindustrien.

– Samtidig er ungskogpleie et viktig klimatiltak. Når trærne vokser bedre, kan skogen også ta opp mer CO₂ fra atmosfæren over tid. Dermed gir tiltaket gevinster både for klimaet og for framtidig verdiskaping, sier Evjen.

En skog som tåler mer

Ungskogpleie kan også gjøre skogen mer robust. Ved å velge treslag og avstand mellom trærne ut fra forholdene på stedet, kan skogeieren utvikle en skog som bedre tåler klimaendringer. Det kan også gi flere valgmuligheter når skogen skal hogges.

– Men arbeidet må gjøres i tide. Skogeieren må betale for ungskogpleien nå, mens inntektene fra tømmeret først kommer mange tiår senere. Derfor mener vi at staten må bidra, sier Evjen.

Skogeierne har allerede økt innsatsen

I 2025 ble det gjennomført ungskogpleie på over 357 000 dekar her i landet. Det er det høyeste nivået på 25 år.

– Vi mener aktiviteten bør opp mot 400 000 dekar årlig. I tillegg må skogbruket ta igjen etterslepet i skog som burde vært stelt tidligere, sier Evjen.

Regjeringen foreslår nå å redusere bevilgningen til klimatiltak i skog fra 86 millioner kroner i 2026 til 57,8 millioner kroner i 2027. Skogeierforbundet frykter at kuttet vil bremse den positive utviklingen.

Skogsveiene får tømmeret fram til industrien

Skal norsk treindustri få råstoffet den trenger, må tømmeret fraktes effektivt ut av skogen. Det krever gode skogsbilveier.

– Mange av skogsveiene i Norge er gamle og bygget etter andre krav enn dem som gjelder for dagens tømmertransport. Vi må derfor oppgradere store deler av veinettet, sier Evjen.

Klimaendringene øker behovet. Kraftigere regnskyll krever bedre grøfter og stikkrenner. Mildere og våtere vintre gjør at veiene må tåle tunge kjøretøy også når bakken ikke er frossen.

Gode skogsbilveier gjør det også enklere å drive et mer variert skogbruk. Ved lukket hogst hentes tømmer ut flere ganger over tid, og da trengs god tilgang til skogen.

Veiene er dessuten viktige for beredskapen. De gjør det lettere for brannmannskaper å komme fram og for skogbruket å rydde opp etter kraftige stormer.

Regjeringen foreslår å mer enn halvere bevilgningen til skogsveier, tømmerkaier og andre verdiskapingstiltak, fra 57,9 til 26,8 millioner kroner.

– Når behovet for bedre veier øker, nytter det ikke å kutte støtten. Da risikerer vi at nødvendige oppgraderinger blir utsatt og at etterslepet vokser. Vi må investere i veiene som sikrer norsk industri tilgang til tømmer, sier Evjen.

Du kan lese hele budsjettinnspillet til næringskomiteen på Stortinget her.