En gul og svart hogstmaskin arbeider i fjellskogen mens sagflis spruter fra hogstaggregatet.

Si gjerne ifra hvis du planlegger hogst av gran med mye kongler i fjellskogen i høst. Foto: Roar Ree Kirkevold

Frøår i fjellskogen

I år er det kongleår på grana i fjellskogen. Den muligheten skal Skogfrøverket benytte seg av, for de kresne fjellgranene må ha spesielle vilkår i to år for å sette frø. Sist var i 2006.

Skogfrøverket har som oppgave å skaffe skogbruket nok frø av riktig type og kvalitet.

En stor oppgave, altså. Etter mange års avlsprogrammer og frøproduksjon, er nå 95 prosent av alt granfrøet som selges til planteskolene foredlet frø fra frøplantasjer. Det sies at foredlingsgevinsten er på 15 til 20 prosent mer volumproduksjon med frø fra de nyeste frøplantasjene. Utfordringen er at tilgangen til frøplantasjefrø er best i den mest produktive skogen.

Vanskelig i fjellskogen

Granfrø tilpasset den stadig større fjellskogen, er noe annet. Her må man fortsatt sanke kongler fra graner som vokser i det som kalles høydelagene syv, åtte og ni. Altså høyere enn 650 meter over havet. Dette frøet kan brukes i høydelag åtte og ni hvor tilgangen på foredlet frø er begrenset.

– I motsetning til granene fra lavlandet som gir kongler med greie frøavlinger hvert fjerde til niende år, så har det ikke blitt høstet kongler i fjellskogen siden 2006. Vi har frø nok enda, men det holder ikke i nye 20 år. Særlig ikke fordi det etterspørres stadig flere granplanter i fjellskogen, forklarer Øyvind Meland Edvardsen. Han er seniorrådgiver hos Stiftelsen Det norske Skogfrøverk, eller Frøverket, som alle sier.

En mann med briller og gul refleksvest holder fram grankvister med kongler foran en hogstmaskin.
Det er langt fra hvert år det er kongleår på grana i fjellskogen. Derfor vil Øyvind Meland Edvardsen benytte anledninger i år. Foto: Roa Ree Kirkevold

Varm sommer i to år

Litt biologi: Grana utvikler kongler fra generative knopper på enden av kvistene. Hvis været ikke er varmt nok, danner granene heller vegetative knopper. De blir til helt vanlig (vegetativ) lengdevekst med barnåler slik vi kjenner det. Men hvis det oppstår et spesielt varmt og gjerne tørt vært i et par kritiske uker i månedsskiftet juni-juli et år, så blir granene litt stresset. Hvis de kunne tenkt, hadde de kanskje tenkt slik: «Det er nok sikrest å sette av ressurser til frø for hvis jeg kommer til å tørke helt ut og dø, vil jeg jo videreføre genene mine». Graner tenker ikke, men for å forklare prosessen.

En grankongle utvikles over to år. Da må også den andre sommeren bli varm nok. Helt fra juni og ut i september slik at konglene, og dermed frøene inni, får ressurser nok til å utvikle seg og modne.

Sykdom

Fagfolkene hos Skogfrøverket er veldig oppmerksom på alle farene som konglene må unngå før de kan klenges. «Klenging» betyr å tørke de nå modne konglene slik at de åpner seg og slippe frøene.

Farene er mange. Sopp, insekter og andre dyr og sykdommer kan angripe. Dessuten må konglene være av en viss størrelse og ha under 40 prosent vanninnhold før de kan sankes. Ellers går det lett varmgang i konglelagret. Uansett går slike forhold fort utover spireprosenten.

– Vi ønsker en spireprosent over 95 prosent, så vi stiller strenge krav, forteller Edvardsen.

Furukonglene er av en eller annen grunn mye mindre utsatt for sykdommer.

Akkurat nå

– I fjor fikk vi en slik varmeperiode til akkurat riktig tid, sier Edvardsen. I høyden, for i lavlandet kom varmen for sent.

– Så har det jo vært en fin sommer i år også, så nå kan vi glede oss over frøår i fjellskogen og håper at det har vært varmt nok for å få god kvalitet på frøet, legger han til.

Også i 2010 var det en del kongler i høyden, men da var Skogfrøverkets lagre så store at det ikke var behov for sanking. Det er nemlig ikke bare, bare å få inn konglene heller.

Sankingen

Før hadde kommune et lovpålagt ansvar for å hjelpe Skogfrøverket med konglesanking når muligheten ga seg. Kommunenes kompetanse og oppgaver har endret seg med tiden, pluss at det aller meste av frøene nå blir levert fra frøplantasjene.

Derfor står Skogfrøverket selv for innsamlingen i samarbeid med innleide folk fra både Skogkurs og Skogselskapet. I år har de behov for ikke mindre enn 480 relativt store sekker med grankongler fra fjellskog over 650 meter over havet.

– Det går bra det, hvis både skogeiere og skogbruksledere som planlegger hogst i slike områder er obs, sier han, og legger til at siden de fleste skogsentreprenører også leser Magasinet Skog, bør de også følge med på grantoppene. De vurderer jo hvert tre uansett.

Øyvind Meland Edvardsen ønsker at folk sier ifra til Skogfrøverket i så god tid som mulig om tømmerdrifter som kan egne seg for konglesanking.

Svenske Malin Karlsson kjører hogstmaskin for Skogsentreprenør Håvard Kraabøl i Brumunddal. Hun fikk en rask innføring av Øyvind på en setervoll i Pihls store eiendom.

Han vil at hun kapper de øvre to-tre meterne av graner med kongler og legger dem til side slik at verken hun eller lastbærersjåfør Stian Øverli kjører over dem.

Etter hogster vanligvis fra oktober og utover vinteren, kommer kongleplukkerne og høster inn det som helst skal gi frø fra fjellskogen de neste 20 årene.

Spesiell hogst

– Jeg har ikke tenkt på at det var så mye kunnskap om «kottar» (kongler), men selvsagt skal jeg bidra til at det kan høstes verdifulle frø fra denne fine fjellskogen, sier Malin Karlsson. Hun og Stian åpner flere av de 200 setervollene på eiendommen Pihl her i Ringsaker i Innlandet. De gror igjen etter at den aktive seterdriften opphørte helt. Eller nesten helt, for én seter driver enda.

– Det gikk med ufattelige mengder ved til ystingen på disse setrene. I tillegg var jo beitetrykket stort på setervollen, forteller Johannes Bergum. Han er daglig leder i Pihl AS, selskapet som eies av 700 bønder i gamle Ringsaker og Næs herreder. Fortsatt går det 14 000 sauer og 2500 storfe på den 250 000 dekar store eiendommen med 80 000 dekar produktiv skog.

Anders Berg er nå (nesten) pensjonert fra stillingen som utmarksforvalter hos Pihl AS etter 37 års tjeneste. Berg forteller at beiterettene her er svært viktig for bøndene i distriktet. De største hadde 50 kuer på setra sommerstid.

Nå hogger de 10 000 kubikkmeter i året og ser tydelig at tregrensa flytter seg oppover.

– Vi følger PEFC-skogstandarden for hogst i fjellskogen. Enten ved å ta ut 50-60 prosent av skogen i form av de største granene pluss skadde trær, eller småflater på inntil fem dekar, forteller Bergum, som legger til at de nå for første gang skal plante til en del områder så høyt over havet.

En trend som Øyvind Meland Edvardsen i Skogfrøverket også merker tydelig i form av økt frøsalg.

– Husk å gi beskjed til oss hvis du kan skaffe grankongler fra fjellskogen, minner Edvardsen om.

Seks personer står foran en hogstmaskin og viser fram grankvister med store mengder kongler.
Fra venstre: Øivind Meland Edvardsen, seniorrådgiver hos Skogfrøverket, Johannes Bergum, daglig leder hos Phil AS, Anders Berg, pensjonert utmarksleder, Phil AS, Stian Øverli, sjåfør hos Håvard Kraabøl Skogsentreprenør og Håvard Kraabøl, skogsentreprenør. Foto: Roar Ree Kirkevold

Relevante saker

Se flere nyheter