Etter ekstremværet og flommen "Hans" i 2023. Foto: Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus

Ny rapport: Skogen som plantes nå, må tåle et annet klima

Mildere vintre gjør skogsdriften mer krevende. Tørke, vind og barkbiller kan gi større tap. Fortsatt mangler vi oversikt over hvilke tiltak skogeierne faktisk gjennomfører.

Gjyri Helén Werp1. oktober 2026

Skogen kan vokse raskere og likevel bli mer sårbar. Tørke kan svekke grantrærne. Kommer barkbillene etterpå, kan skadene bli større. Og når telen uteblir, blir det vanskeligere å få tømmeret ut uten kjøreskader.

Det er noen av utfordringene Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet tar opp i rapporten Klimatilpasning i landbruket, publisert 25. september. Rapporten er en grundig kunnskapssammenstilling om allerede kjente og forventede klimaendringer og hva vi kan gjøre for å tilpasse oss dem.

Riktig treslag på riktig sted

Rapporten peker på at grana er sårbar i møte med et varmere klima, og kan bli mer utsatt for tørke og barkbilleangrep på enkelte voksesteder.

I de varmeste områdene på Østlandet og Sørlandet er det allerede dokumentert at stor granbarkbille kan få to generasjoner i året.

Grana er vårt viktigste treslag og vil fortsatt prege store deler av norsk skog og skogbruk. Men hvor den trives vil endre seg, og det må vi ta høyde for i utplanting og skjøtsel allerede nå.

Ida Aarø Vatne

Det er forholdene på stedet som avgjør hva man bør satse på. Furu og noen lauvtreslag kan være bedre egnet på tørkeutsatte steder. Å satse på flere treslag kan spre risikoen dersom én skadegjører rammer hardt.

– Treslagsblanding kan være svaret noen steder, men er krevende å omsette i praksis. Vi har få treslag å spille på i det norske skogbruket, sier Aarø Vatne.

Det spiller også en rolle hvor frøet til skogplantene kommer fra. Planter som er dårlig tilpasset stedet, kan vokse svakere og bli mer utsatt for frost og tørke. Videreutvikling av skogplanteforedlingen – både når det gjelder treslag og proveniens – vil være viktig for å sikre tilgang på klimatilpasset plantemateriale i årene fremover.

Rapporten trekker fram markberedning som et annet grep i foryngelsen. Den viser til nyere studier der planteoverlevelsen økte med 15-20 prosent sammenlignet med ubehandlede felt, særlig der konkurrerende vegetasjon eller snutebiller er et problem. Om tiltaket passer, må vurderes på det enkelte feltet.

Ungskogpleie gjør skogen mer robust

Når plantene vokser til, er ungskogpleie viktig for å sikre at trærne får et godt rotnettverk som gjør de mer motstandsdyktig mot vind og skader. Det er viktig å følge opp fra tidlig alder. En kraftig eller sen tynning kan gjøre skogen mer vindutsatt.

Ungskogpleie er et vinn-vinn-tiltak, fordi det øker kvaliteten og verdien på framtidstrærne, og gjør skogen mer robust. En godt gjennomført ungskogpleie gir flere valgmuligheter i den senere skogbehandlingen, som er en fordel når vi ikke helt vet hvordan klimaet vil utvikle seg.

Ida Aarø Vatne

Høy tilvekst er ingen garanti for at skogen tåler neste tørkesommer eller storm. Rapporten skiller derfor mellom tiltak som øker produksjonen og tiltak som gjør skogen mer robust.

– Vi er nødt til å ta inn over oss at framtidsskogen skal tåle et helt annet klima enn den skogen tidligere generasjoner etablerte. Det blir nødvendig å gjøre noen justeringer i skogbehandlingen for å sikre at også fremtidige generasjoner skal ha tilgang på en stor, robust skogressurs, sier Aarø Vatne.

– Samtidig kan vi ikke forvente at skogeierne skal ta ansvar for hele klimatilpasningsjobben alene. Vi må forvente at også staten bidrar med risikoavlastning, f.eks. gjennom tilskudd til aktuelle klimatilpasningstiltak, fortsetter hun.

Skogsbilveier bygd av sprengt og knust fjell er robuste. Her fra Hølands varde. Foto: Erik Gjerstadberget

Våtere mark endrer driften

Mildere vintre gir mindre stabil tele. Da tåler bakken mindre, og risikoen for kjøreskader og avrenning øker. Markfuktighetskart kan brukes til å planlegge kjøretraseer. Kjøresporene bør ikke lede vann rett i bekker.

Også skogsveiene må tåle mer vann. Eldre veier og stikkrenner kan trenge oppgradering.

– Et velfungerende veinett er avgjørende for å få ut verdiene skogeierne har investert i og sikre tilgang på skogen når skader oppstår, sier Aarø Vatne.

I bratt terreng kan hogst og veibygging påvirke vannveier og skredfare. Feil håndtering av vann kan få følger for hus og veier nedenfor skogen.

Ved bygging av landbruksveier er det nye dimensjoneringsgrunnlaget for rør, stikkrenner og kulverter minst en 50-årsflom, ifølge rapporten. De reviderte veinormalene tredde i kraft 1. januar 2026.

– Det oppdaterte regelverket legger et godt grunnlag for klimatilpasning av veinettet, men det mangler fortsatt midler for å få utløst veiprosjektene, sier hun.

Vet for lite om det som blir gjort

Rapporten slår fast at det ikke finnes en systematisk oversikt over hvilke klimatilpasningstiltak som gjennomføres i norsk skog, hvor mye som gjøres, eller hvilken effekt tiltakene har.

Det gjøres allerede mye klimatilpasningsarbeid i skogbruket, blant annet gjennom planteforedlingsarbeidet og økt satsing på ungskogpleie. Men vi kan nok bli bedre på å dokumentere og synliggjøre hva som gjøres.

Ida Aarø Vatne

Direktoratene peker også på behovet for bedre kart, risikovurderinger og rådgivning som kan brukes før skogeieren planter, pleier eller hogger.

– På én eiendom er det tørke som er problemet. På en annen er det vannet som ikke har noe sted å gå. Rådene må være stedstilpasset, og da trenger skogeierne gode beslutningsverktøy å støtte seg på. Videreutvikling av slike verktøy blir derfor en viktig del av klimatilpasningsarbeidet fremover, avslutter Aarø Vatne.