Flatehogst har vært den dominerende hogstformen i norsk skogbruk etter krigen. Men den preger langt fra all norsk skog. En ny NIBIO-rapport gir et nasjonalt tallgrunnlag som viser hvor flatehogst faktisk har vært mest brukt.
Les saken
Norske skogeiere inviteres til å delta i en internasjonal spørreundersøkelse om klimatilpasning i skogbruket. Dine erfaringer kan bidra til ny kunnskap om hvordan skogen og skogbruket kan rustes for framtidens klimautfordringer.
Les saken
Den nye rapporten om klima og økologisk tilstand i skogen viser at skogen kan bidra mer både til klimaet og til naturen. Men det skjer ikke med de samme tiltakene overalt. Skal vi lykkes med begge deler, må vi tåle å prioritere.
Les saken
Det er mulig å styrke både karbonopptak og miljøtilstand i skogen, men ikke nødvendigvis på samme areal, viser ny rapport. Det betyr at framtidig skogforvaltning vil kreve tydelige prioriteringer.
Les saken
Etter hvert som mer skog vernes i Norge, også i lavereliggende granområder, har flere skogeiere uttrykt bekymring for at verneområder kan fungere som «oppformeringsområder» for granbarkbiller som kan spre seg til omkringliggende skog.
Les saken
EcoForest gir kunnskap om forskjeller mellom flatehogd skog og naturskog. Funnene er viktige, men kan ikke alene brukes som fasit for hvordan fremtidens skogbruk bør drives.
Les saken
Ny forskning fra Sverige viser at det går kort tid fra hogst til skogen igjen bidrar til nettoopptak av CO2. Etter 8-13 år er skogen igjen på plussiden i karbonopptak.
Les saken
Ny svensk forskning viser at skogen bidrar med netto karbonbinding i skogen allerede 10 år etter hogst.
Les saken
Hvis vi ønsker å bevare den skogsnaturen vi har i dag, er det helt avgjørende å greie de klimamålene vi har satt oss.
Les saken
Boreal skog som brukes har høyere klimanytte enn boreal skog som ikke brukes, viser ny internasjonal forskningsrapport.
Les saken
Ny forskning fra Sverige viser at skogen raskt bidrar med netto opptak av CO2 igjen etter en flatehogst.
Les saken
Forskere på NIBIO har undersøkt hvilke skogtyper Norge har et særlig ansvar for. Forskningen viser at Norge har et særlig ansvar for de oseaniske skogtypene.
Les saken
"Kattepus" antas å ha kommet hit til landet med vikingene. De så den var god til å fange mus og rotter, men det er mange år siden katten var et viktig nyttedyr. I dag viser forskning fra både USA, De britiske øyer og Australia, at kattens tilstedeværelse i naturen representerer en belastning på annet dyre- og fugleliv.
Les saken
Skogforskningen i Norsk institutt for bioøkonomi fyller i disse dager 100 år. Storstilt feiring på Ås i oktober. Forskning er viktigere enn selve skogen, sa styreleder Victor Norman i sitt innlegg. Fra utarmet fattigdom til ufattelig velstand på 100 år. Skogen skal ta mye av æren. Fremover blir den viktigere enn noensinne.
Les saken
Råte er det store problemet innen skogbruket i Norge, spesielt innen granskogbruket. Og rotkjuke er den aller verste skadegjøreren. I Norge har vi to arter av rotkjuke, fururotkjuke og granrotkjuke. Granrotkjuka er vanligst og finnes i hele det gamle granskogsområdet fra Agder i sør til Saltfjellet i nord. Den dominerer i granskogene i dette området, og er ikke så vanlig på andre treslag. Fururotkjuka er vanlig på Vestlandet, men opptrer også på Sørlandet og Østlandet. Den er vanlig på furu, men kan også infisere andre treslag. På Vestlandet kan den angripe gran, men i granskog ellers i landet er den svært sjelden.
Les saken