Et forbud mot utenlandske treslag vil redusere opptak og lagring av karbon i norske skoger, og føre til at den framtidige tilgangen på skogråstoff blir mindre, skriver et utvalg som har utredet et eventuelt forbud mot utenlandske treslag i Norge.
Ved å bruke markfuktighetskart i driftsplanlegging kan man unngå å legge kjøreruta til de fuktige områdene av marka hvor det er størst fare for sporskader. Nå er dette verktøyet tilgjengelig for 60 prosent av skogen i Norge.
Sommeren har vært en stor prøvelse for store deler av skogbruket i Norge, både med tanke på skogbranner og en kort og hektisk plantesesong. For skogeiere med ferske plantefelt vil det nå i august være lurt å gå over feltene og fjerne bregner og ugras, som ser ut til å ha greid seg godt til tross for tørken.
Ei stor tømmerdrift ved Lerheim, Rauma i Møre og Romsdal ble i høst gjennomført som ei såkalt gravedrift i regi av ALLSKOG. Skogbruksleder Andreas Furnes Fjærli var ALLSKOGs mann ved planlegging og gjennomføring, og han kan fortelle om en rotnetto før skogfond til skogeier på 260 kr per kubikkmeter.
Heterogen skog eller blandingsskog er et område av skogbruket som det har vært lite forsket på sammenlignet med forskning på rene bestand av gran og furu og til en viss grad bjørk og annet lauv. Vi vet derfor egentlig lite om slike kombinasjoner av trær og treslag mht. til produksjon.
Råte er det store problemet innen skogbruket i Norge, spesielt innen granskogbruket. Og rotkjuke er den aller verste skadegjøreren. I Norge har vi to arter av rotkjuke, fururotkjuke og granrotkjuke. Granrotkjuka er vanligst og finnes i hele det gamle granskogsområdet fra Agder i sør til Saltfjellet i nord. Den dominerer i granskogene i dette området, og er ikke så vanlig på andre treslag. Fururotkjuka er vanlig på Vestlandet, men opptrer også på Sørlandet og Østlandet. Den er vanlig på furu, men kan også infisere andre treslag. På Vestlandet kan den angripe gran, men i granskog ellers i landet er den svært sjelden.
Høstskudd på gran gir vanligvis dårligere tømmerkvalitet i form av doble topper, gankvist eller krok. I motsatt fall kan de føre til økt strekningsvekst når toppknoppen innvintrer på vanlig måte. Risikoen for skader og redusert tømmerkvaliteten er allikevel så stor at høstskudd ikke er ønskelig. Hva kan vi gjøre for å unngå slike høstskudd?