Fakta om den norske skogen

Skogareal

Norges skog dekker 38% av landarealet - tilsvarende 121 millioner dekar¹. Av dette er rundt 71% såkalt produktiv skog, altså skog som har vekstforhold som gjør det relevant å drive skogbruk. Men ikke all produktiv skog er økonomisk drivverdig. Årsaker er blant annet krevende terreng, lav produksjon, vern eller lang avstand til vei. Det betyr at omtrent 53% av skogarealet faktisk er aktuelt for aktiv drift. Alt skogbruk i Norge skjer innenfor strenge miljøkrav.

1. Totalt skogareal
   120 071 850 dekar (38% av landarealet)
2. Produktivt skogareal
   86 016 720 dekar (71% av totalt skogareal)
3. Økonomisk drivverdig skogareal
   63 821 410 dekar (53% av totalt skogareal)
4. Ikke-produktivt skogareal
   34 055 130 dekar (29% av totalt skogareal)

Aldersklassefordeling

Over halvparten av Norges skog er eldre enn 80 år². Rundt 45% av Norges produktive skog har nådd såkalt hogstmoden alder. Det gir både store karbonlagre og verdifullt tømmer, men betyr også at mye skog trenger fornyelse.

Produktivt skogareal

I den delen av skogen hvor det er relevant å drive skogbruk deler vi inn skogen i hogstklasser. Klassene viser hvilket utviklingstrinn skogen er i, basert på alder og vekstforhold.

Treslagsfordeling

Norges tre viktigste treslagene er gran, furu og bjørk. Gran er spesielt viktig for norsk industri, fordi den gir mye tømmer av høy kvalitet. Selv om grandominert skog bare dekker under en tredjedel av skogarealet³, utgjør den nesten halvparten av volumet - et tydelig bevis på hvor effektiv den er til å produsere biomasse og binde karbon.

Hogstareal og -form

Hvert år hogges det skog på rundt 540 000 dekar. Åpen hogst er mest vanlig, men det er et mål i skogbruket å doble andelen lukket hogst fra dagens nivå på 7%, der man tar ut enkelttrær eller småflater i stedet for store flater, for å skape et mer variert og robust skogbilde.

Skogeiendommer 

I 2024 var det registrert 126 034 skogeiendommer i Norge, med et gjennomsnittlig areal på 565 dekar produktiv skog per eiendom⁴.

Utvikling i volum

Dette er historien om hvordan den norske skogen er bygget opp gjennom langsiktig forvaltning. Grafene viser at både skogvolumet og tilveksten har økt kraftig siden 1920. Samtidig har tilveksten avtatt noe siden 2012. Det er en naturlig utvikling, fordi mye av skogen som ble etablert etter krigen nå er blitt eldre og derfor vokser mindre for hvert år.

Totalt skogvolum viser det totale stammevolumet til de levende trærne i den norske skogen og er oppgitt millioner kubikkmeter (m³) under bark. Tallene kommer fra Landsskogtakseringen, som driver systematisk overvåking av den norske skogen. De har målt utviklingen i volum helt siden 1920. Siden da har det totale volumet tredoblet seg.

Tilvekst viser brutto tilvekst av alle trær, oppgitt i millioner kubikkmeter (m³) under bark. Brutto tilvekst minus hogst og naturlig tredød gir netto tilvekst, som tilsvarer den årlige endringen i totalt skogvolum. Tallene kommer fra Landsskogtakseringen.

Hogst viser totalt uttak av tømmer til industriformål, samt uttak av ved til brensel og hjemmeforbruk, og er oppgitt i millioner kubikkmeter (m³) under bark. Tallene kommer fra SSB.

Skogkultur

Investering i skogkultur er avgjørende for å sikre en sunn og produktiv skog for framtidige generasjoner. Planting og ungskogpleie er tiltak som øker skogens vekst og kvalitet, og som samtidig styrker dens evne til å binde karbon og tåle klimaendringer. Slike investeringer legger grunnlaget for langsiktig verdiskaping både i form av råstoff til industrien og som bærekraftig ressurs for samfunnet. I 2025 ble det investert 768 millioner kroner i skogkulturtiltak, herunder planting og ungskogpleie. Av dette utgjorde offentlige tilskudd totalt 114 millioner kroner⁵.

Skogsbilveier

Skogsbilveier er en grunnleggende del av infrastrukturen i det norske skogbruket. De gjør det mulig å gjennomføre bærekraftig drift, som hogst, tynning og skogkulturtiltak, på en kostnadseffektiv og miljømessig god måte. Tilgangen på veier bidrar til å redusere transportavstandene for tømmer, og dermed også utslipp og belastning på terrenget. Skogsbilveiene har stor verdi for friluftslivet ved å gi enkel adkomst til naturen for turgåere, syklister, jegere og bærplukkere. Veiene ivaretar både næringsbehov og allmenne interesser, og gjør dem til en viktig felles ressurs i bruken av skogen.

I 2025 ble det bygget 111 km nye helårs bilveier og sommerbilveier⁶. Ved utgangen av 2025 var den totale lengden av skogsbilveier 50 000 km. Til sammenligning var den totale lengden av offentlige veier (Europa-/riksveier, fylkesveier og kommunale veier) 95 570 km⁷. Andre private veier kommer i tillegg.

Klimabidrag

Norges skoger tar hvert år opp store mengder CO₂. I 2023 var opptaket i skogen rundt 19,3 millioner tonn CO₂ - tilsvarende omtrent en tredjedel av landets totale utslipp⁸. Med økt planting og skogskjøtsel kan opptaket opprettholdes og økes på sikt. I tillegg bidrar skogprodukter fra tømmer og annen biomasse til å erstatte fossile og energiintensive materialer, og dermed kutte utslipp i bl.a. byggsektoren, industrien og transportsektoren.

Miljøhensyn i skogbruket

Skogen er hjem for mange arter. For å ta vare på dem, må vi sikre nok og riktige leveområder over tid. Noen arter trenger bare enkelte trær, mens andre trenger større områder med urørt skog. En bærekraftig skogforvaltning innebærer derfor både skogbruk med miljøhensyn og skogvern.

Norsk PEFC Skogstandard

PEFC er verdens største system for sertifisering av bærekraftig skogbruk. Nesten all norsk skog er sertifisert etter denne standarden. Den er utviklet i samarbeid mellom miljøorganisasjoner, friluftsliv, skognæringen og myndigheter. Standarden stiller tydelige krav til miljø, klima og biologisk mangfold, og sikrer at norsk skog forvaltes med langsiktighet og respekt for naturverdiene. PEFC-sertifiseringen gjør det også mulig å dokumentere bærekraft, helt fra skogen og ut i markedet.

Nøkkelbiotoper

Nøkkelbiotoper er områder i skogen med spesielle naturverdier som er viktige for truede arter, slik som gamle løvtrær eller døde trær. Slike områder settes av over hele landet, og norske skogeiere har til nå satt av 75 000 nøkkelbiotoper på til sammen om lag 1 millioner dekar.

Kantsoner

Langs vann, elver, bekker og myrer skal det stå igjen trær. Disse kantsonene beskytter mot erosjon og er samtidig viktige leveområder. Omtrent 7% av produktiv skog ligger i slike soner⁹.

Døde trær

Stående og liggende døde trær er livsviktige for mange arter. Derfor stiller sertifiseringen krav om å ta vare på død ved og å sette igjen trær som kan utvikle seg til død ved. I snitt finnes det 12,6 m³ død ved per hektar i produktiv skog¹⁰.

Rødlista

Norsk rødliste viser hvilke arter som risikerer å forsvinne fra Norge. I 2021 var 2 752 arter klassifisert som truet¹¹. Rundt 48% av disse lever i skog, naturlig nok, ettersom 60% av alle arter i Norge finnes nettopp der. Ettersom man får mer kunnskap, kommer noen arter inn på lista, mens andre tas ut. Det viser viktigheten av å følge utviklingen nøye, og å ta målrettede miljøhensyn i skogbruket. Andelen truede arter i skog er omtrent den samme som den har vært tidligere.

Skogvern og gammelskog

Tallene er hentet fra Landsskogtakseringen, som driver systematisk overvåking av den norske skogen. Målingene av variablene vist her startet på ulike tidspunkt, men det er først fra 2009 at målingene har blitt gjennomført for hele landet og dermed er representative og sammenlignbare. Samtlige variabler har hatt en positiv trend siden man startet opp målingene.

Med gammelskog mener vi skog som regnes som biologisk gammel basert på hvilket treslag det er og hvilken bonitet (markas produksjonsevne) skogen vokser på. Arealet med gammelskog har doblet seg siden starten av 2000-tallet, og utgjør nå over 15% av det totale skogarealet.

Med urskog mener vi her skog uten synlige inngrep etter mennesker og med stedegne treslag. I tillegg må de enten ha et høyt innhold av dødt trevirke, flere sjikt (ulike høyder på trærne) eller at trærne er gamle. Tallene her er basert på Landsskogtakseringens strengeste definisjon av naturskog, som er det nærmeste vi kommer urskog i Norge. Slik skog utgjør nå 1,9% av det totale skogarealet.

Med vernet skog mener vi skog som er vernet som naturreservat eller nasjonalpark etter bestemmelsene i naturmangfoldloven.

Frivillig vern av skog

Skogvern er viktig for å sikre at noe skog får utvikle seg fritt for menneskelig påvirkning. Frivillig vern av skog innebærer at skogeiere frivillig tilbyr områder til vern mot erstatning. Målet fra Stortinget er å verne 10% av skogen. Ved utgangen av juni 2026 var 5,6% vernet¹².

Skogeierorganisasjonene samarbeider tett med vernemyndighetene for å finne egnede områder. I 2025 ble det vernet 64 skogområder, totalt 100 000 dekar¹³. Samme år ble det sendt inn over 142 nye tilbud, tilsvarende 212 000 dekar. Det er myndighetene som vurderer hvilke områder som skal vernes.

Tilrettelegging for friluftsliv

Miljøsertifiseringen av skogbruket, Norsk PEFC Skogstandard, stiller en rekke krav til hvordan skogbruket skal ta hensyn til friluftslivet. I særlig viktige friluftslivsområder, som markagrenseområder, utfartsområder og tettstedsnære skoger, skal det legges vekt på å tilpasse hogst slik at opplevelsesverdiene bevares. Stier og skiløyper skal skjermes mot kjøreskader, og skilting er påbudt dersom hogsten berører preparerte løyper. Skogeier skal i rimelig grad bidra til tilrettelegging av stier, løyper og uteområder for barn og unge, så lenge det ikke strider mot viktige næringsmessige eller økologiske hensyn. Allmennhetens rett til ferdsel, sopp- og bærplukking skal opprettholdes, og tiltak som kan svekke friluftslivets innhold og tilgjengelighet, skal unngås¹⁴.

Du har nå lest første del av "Skogen i tall og fakta"

Les andre del her:

Fakta om verdiene skogen skaper

Les mer

Relevante saker

Med hjerte for skogbruk og friluftsliv

For familien Lindsverk er det å drive skogbruk og tilrettelegge for friluftsliv to sider av samme sak. I Svarstad i indre Vestfold lager og vedlikeholder de stier både for syklister og gående.

Les saken

Skogløftet 2030: Skogeierne staker ut kursen

To statsråder. En verdensmester i motorsag. Naturvernere, toppolitikere og skogeiere samlet til en fullsatt sal. Skogløftet 2030 ble en milepæl for norsk skognæring – og en tydelig markering av at skogeierne tar ansvar for både klima, natur og verdiskaping.

Les saken