Fakta om verdiene skogen skaper

Nøkkeltall for verdiskaping

Hogsten danner grunnlaget for verdiskaping i hele Norges skogbaserte verdikjede, fra tømmerleveranse til industri til produksjon av trebaserte produkter med lang levetid og lavt klimaavtrykk. Samtidig gir hogsten rom for ny etablering og vekst, og er dermed en nøkkel til å sikre framtidig produksjon og verdiskaping fra skogen.

I 2024 ble bruttoverdien av aktiviteten i primærskogbruket beregnet å være 13,4 millioner kroner¹. Tilveksten i skogen alene ble verdsatt til 6 milliarder kroner. Også tjenester tilknyttet skogbruket, vedproduksjon og jakt bidro til totalen. Verdiskapingen har økt med nær 50 prosent siden 2019, drevet av både høyere priser og større avvirkning.

I 2025 ble det avvirket totalt 12,8 millioner kubikkmeter tømmer til industriformål. Av dette utgjorde gran 73 prosent av hogstvolumet, furu 25 prosent og lauvtreslag 2 prosent². Bruttoverdien av dette tømmeret er beregnet til 10,9 milliarder kroner³.

Fornybare produkter

Skogressursene våre brukes til å lage alt fra byggematerialer og emballasje til tekstiler, biodrivstoff og biokull. Slike produkter erstatter plast, stål og betong, og har stort potensial for videre verdiskaping i Norge.

Investeringer i trebasert industri

Investeringer i trebasert industri er avgjørende for å sikre verdiskaping, innovasjon og grønne arbeidsplasser i hele landet. I 2025 ble det investert 2,6 milliarder kroner i fast realkapital i den norske treindustrien. Av dette gikk 1,4 milliarder kroner til trelast- og trevareindustrien (utenom møbler), og 1,2 milliarder kroner til produksjon av papir og papirvarer⁴. Disse investeringene legger grunnlag for økt videreforedling, bedre ressursutnyttelse og utvikling av nye produkter basert på fornybare råvarer. For å styrke konkurransekraften og realisere potensialet i bioøkonomien framover, vil det være viktig å opprettholde og videreutvikle investeringsviljen i hele verdikjeden.

Tømmereksport

Norsk tømmereksport utgjør en betydelig del av Norges skogverdiskaping og internasjonale tilknytning. I 2025 var nettoeksporten 5,1 millioner kubikkmeter tømmer¹. Mesteparten av norsk tømmer eksporteres til Sverige, der det videreforedles til produkter som papir, tremasse, byggematerialer og biodrivstoff. Eksporten bidrar til å sikre avsetning for tømmeret og skaper verdier både for skogeierne og samfunnet. En velfungerende eksport gir viktig inntekt, men utvikling av mer norsk treforedling kan gi ytterligere gevinst i form av økt verdiskaping, arbeidsplasser, teknologiutvikling og lavere klimafotavtrykk.

Foredling av tømmer i Norge

Norsk treforedlingsindustri er avgjørende for å sikre verdiskaping fra norske skoger. I 2025 ble det foredlet om lag 7,7 millioner kubikkmeter tømmer i Norge. Dette tilsvarer tømmeret som ble solgt fra skogeierne, fratrukket nettoeksportvolumet⁶. Tømmeret ble videreforedlet i sagbruk, treforedlingsindustri og annen trebasert virksomhet over hele landet. En sterk innenlandsk foredlingssektor gir grunnlag for arbeidsplasser, eksportinntekter og økt klimanytte gjennom bruk av tre i varige produkter.

Eksport av trelast og trebaserte produkter

Eksport av trelast og trebaserte produkter er et viktig bidrag til norsk verdiskaping og klimavennlig næringsutvikling. Norske sagbruk og treindustri leverer kvalitetsprodukter til både det europeiske og det globale markedet, inkludert konstruksjonsvirke, limtre, massivtre, interiørprodukter og emballasje. Slike produkter har lang levetid og bidrar til varig karbonlagring, samtidig som de ofte erstatter mer klimabelastende materialer.

I 2024 var den samlede eksportverdien av trelast og trebaserte produkter 22,5 milliarder kroner. Av dette utgjorde trelast og trevareindustri om lag 6 milliarder kroner, med produkter som trelast, bygningsmaterialer og andre sagtømmerbaserte varer. Papir- og papirvareindustrien sto for 11 milliarder kroner, hovedsakelig i form av papirmasse, papir, papp og emballasje. I tillegg hadde den skogbaserte kjemiindustrien, representert ved Borregaard AS, en eksportverdi på 5,5 milliarder kroner.

Produktene her omfatter spesialcellulose, lignin, vanillin, bioetanol og biopolymerer, og bygger på avansert foredling av skogråstoff. Trelasteksporten er dermed et resultat av både bærekraftig forvaltning i skogen og et sterkt industrimiljø med høy innovasjonsgrad⁷.

Arbeidsplasser

Norsk skog- og trenæring er en viktig arbeidsgiver, særlig i distriktene der skogen er en sentral naturressurs og grunnlag for lokal verdiskaping. I 2025 var det totalt 20 910 sysselsatte innen skog- og treindustrien⁸. Av disse jobbet 6 351 personer i skogbruket, tilknyttet oppgaver som planting, hogst og skogkultur. Trelast- og trevareindustrien sysselsatte 11 187 personer, knyttet til videreforedling av tømmer til byggevarer og andre treprodukter. I papir- og papirvareindustrien var 2 445 personer i arbeid, mens Borregaard AS – som representerer den skogbaserte bioindustrien – alene hadde 927 ansatte⁹. Samlet sett representerer næringen et bredt spekter av arbeidsplasser, fra fysisk skogsarbeid til høyteknologisk industri og forskning, og er et viktig bidrag til grønn verdiskaping i hele landet.

Ringvirkninger i økonomien

Skogbruket skaper store ringvirkninger i norsk økonomi. Samlet gir næringen grunnlag for over 42 000 arbeidsplasser direkte og indirekte¹⁰. For hver sysselsatt i primærskogbruket utløses i snitt 6-7 arbeidsplasser i verdikjeden og øvrige næringer. Dette gjør skogen til en viktig motor for både lokal og nasjonal verdiskaping.

Du har nå lest andre del av "Skogen i tall og fakta"

Første del finner du her:

Fakta om den norske skogen

Les mer

Relevante saker

Skogløftet 2030: Skogeierne staker ut kursen

To statsråder. En verdensmester i motorsag. Naturvernere, toppolitikere og skogeiere samlet til en fullsatt sal. Skogløftet 2030 ble en milepæl for norsk skognæring – og en tydelig markering av at skogeierne tar ansvar for både klima, natur og verdiskaping.

Les saken

Et valg for framtidsskogen

I Norge er det rundt 125 000 små og store skogeiere. Mange av dem har helt ulike målsetninger for skogeiendommen sin. For Caroline Rolstad handler det om å balansere hensynet til skogbruk, rekreasjon og turisme.

Les saken