Skogen i klimagassregnskapet

Hvordan regnes skogen inn i klimagassregnskapet?

– Norges klimagassregnskap viser hvor store utslipp som skjer i ulike deler av samfunnet hvert år, og hvor mye CO₂ som tas opp og lagres i naturen, sier Ida Aarø Vatne, rådgiver i Norges Skogeierforbund.

Skogen spiller en viktig rolle i dette regnskapet fordi trær og annen vegetasjon tar opp CO₂ fra atmosfæren gjennom fotosyntesen. Når skogen vokser, lagres karbon i trærne og i jorda.

Klimagassregnskapet fordeler utslipp og opptak i ulike sektorer. Opptak og utslipp fra skogen inngår i det som kalles skog- og arealbrukssektoren (på engelsk Land Use, Land Use Change and Forestry, ofte kalt LULUCF).

– Her bokføres utslipp og opptak fra skog, jordbruksarealer, bebygde arealer, myr og andre arealtyper, sier Aarø Vatne.

Utslippene i sektoren er først og fremst knyttet til drenering av våtmark eller omgjøring av skog til andre arealformål. Men skogen tar hvert år opp store mengder CO₂, noe som fører til at skog- og arealbrukssektoren er den eneste sektoren som har netto opptak av klimagasser.

– Skogopptaket varierer over tid som følge av blant annet skogens alder, vekst, hogstnivå og naturlige forstyrrelser. Nå tilsvarer opptaket i skog- og arealbrukssektoren omtrent en tredjedel av Norges samlede klimagassutslipp, sier hun.

Hvorfor synker karbonopptaket i skogen?

Karbonopptaket i norsk skog har vært høyt i flere tiår. Mye takket være den målrettede oppbyggingen av skogen etter andre verdenskrig gjennom planting og stell av ungskog. Opptaket var økende frem mot 2010, da det nådde toppen. Etter det har det gått ned.

– Det betyr ikke at det er utslipp fra skogen samlet sett, men at det det årlige opptaket er mindre enn før, sier Aarø Vatne.

Opptaket forventes å avta også i årene fram mot midten av århundret. Dette skyldes blant annet at store deler av skogen som ble etablert etter krigen, blir eldre og får lavere tilvekst. Når mer av skogen blir hogstmoden, er det også naturlig at hogsten øker.

Hogst regnes som et utslipp i regnskapet, selv om deler av karbonet som er lagret i tømmeret som tas ut flyttes over i en annen kategori, nemlig karbonlagring i produkter (på engelsk Harvested Wood Products, HWP)

– Klimaendringer som tørke, storm og skogbrann, kan også påvirke utviklingen. De siste årene har mer skogdød og flere skader gitt utslipp fra skogen, sier hun.

I dag er aldersfordelingen i den norske skogen skjev, med mye eldre skog. Dermed er det ikke til å unngå at opptaket i skogen vil synke fremover.

– Den synkende trenden kan snu tidligere dersom det gjøres grep i skogforvaltningen. Det er en viktig grunn til at god foryngelse, høy tilvekst og klimatilpasning blir viktig i årene som kommer, sier Aarø Vatne.

Skogens klimaeffekt er mer enn karbonopptaket

Klimagassregnskapet i skog- og arealbrukssektoren er et viktig verktøy for å følge utviklingen i utslipp og opptak, men det fanger ikke opp alle klimaeffekter av skog og skogbruk.

– Når trevirke brukes til å erstatte materialer og produkter med høye utslipp, eller når biomasse erstatter fossile ressurser direkte, bidrar dette til reduserte utslipp i andre sektorer, for eksempel i industrien eller transportsektoren. Disse effektene synliggjøres likevel ikke i skog- og arealbruksregnskapet, sier hun.

På samme måte fanger ikke regnskapet opp alle de biofysiske klimaeffektene av skog, som påvirkning på albedo, vannkretsløp og skydannelse.

Når vi snakker om skogens klimaeffekt er det derfor viktig å se lenger enn karbonlaget i skogen og vurdere skogens samlede påvirkning på klimaet.

Økt opptak må komme i tillegg til utslippskutt

For å begrense klimaendringene har Norge og de fleste andre land forpliktet seg til klimamål gjennom Parisavtalen. Disse målene handler om å redusere utslippene av klimagasser til atmosfæren. Opptaket i skogen inngår ikke direkte i Norges utslippsmål, selv om det rapporteres i klimagassregnskapet.

– Det kan virke paradoksalt i et land med store skogressurser. Skogen tar hvert år opp store mengder CO₂, og mange mener derfor at dette opptaket burde kunne brukes til å kompensere for utslipp i andre sektorer. Norges Skogeierforbund mener likevel at det er gode grunner til å holde utslippsmålene og skogopptaket adskilt, sier Aarø Vatne.

FNs klimapanel er tydelige på at den viktigste oppgaven i klimaarbeidet er å redusere utslippene av fossilt karbon fra kull, olje og gass. Skogen kan gi viktige bidrag til dette arbeidet ved å levere fornybare råvarer som erstatter materialer og produkter med høye utslipp. Men økt opptak i skogen kan ikke erstatte nødvendige utslippskutt i andre deler av samfunnet.

– Skal vi nå de globale klimamålene, må vi både redusere utslippene og øke opptaket av karbon i skog og andre økosystemer. Opptaket må komme i tillegg til utslippskuttene, ikke i stedet for dem. Dersom hele skogopptaket regnes inn i klimamålet, kan det redusere viljen til å kutte utslipp i andre sektorer, sier hun.

Det finnes også praktiske grunner til å være forsiktig med å blande inn skogopptaket i utslippsmålet.

– Opptaket svinger med alderssammensetningen i skogen, og det er nå på vei ned. Dermed får vi ikke noe gratis ved å regne inn skogen de nærmeste tiårene – snarere tvert imot. Opptaket påvirkes også av forhold som i stor grad ligger utenfor vår kontroll, som værforhold, tørke, storm, skogbrann og skadegjørere, sier Aarø Vatne.

Dersom skogopptaket blir en bærebjelke i klimamålene, kan slike endringer få store konsekvenser for hvor store utslippskutt som må gjennomføres i andre sektorer.

Skogen bør få et eget klimamål

At skogopptaket ikke bør regnes direkte mot utslipp i andre sektorer, betyr ikke at skogen bør holdes utenfor klimapolitikken. Tvert imot mener Norges Skogeierforbund at skogen bør få en tydeligere rolle gjennom et eget klimamål for skog.

– Et slikt mål må være langsiktig, fordi skogen bruker lang tid på å vokse og endre seg. Mange klimamål er knyttet til 2030 eller 2050, men i skogen tar det ofte flere tiår før tiltak gir full effekt. Det gjelder blant annet planting, skogplanteforedling, ungskogpleie og klimatilpasning, sier Aarø Vatne.

Et eget klimamål for skog bør derfor stimulere til tiltak som øker skogens samlede klimabidrag over tid.

– Det handler ikke bare om størrelsen på karbonlageret i skogen på et gitt tidspunkt, men også om framtidig karbonopptak, robuste skoger som tåler klimaendringer og økt produksjon av fornybart råstoff som kan erstatte fossile ressurser, sier hun.

Skogeierforbundet mener at et eget klimamål for skog bør knyttes til karbonopptak som kommer som følge av nye klimatiltak i skogen, ikke til det samlede opptaket som varierer fra år til år.

– Det kan for eksempel være planting på nye arealer, bedre foryngelse og andre målrettede tiltak i skogen. Da knyttes målet til tiltak som er lettere å styre og følge opp. Det kan styrke skogens rolle i klimaarbeidet, uten å svekke ambisjonene om utslippskutt i andre sektorer, avslutter Aarø Vatne.

Relevante saker

Slik kan skogen bidra mer til klimaet

Skogressursen i Norge er bygd opp over flere generasjoner. Skal skogen gi et større bidrag til klima og verdiskaping framover, må den forvaltes godt og utvikles videre.

Les mer

Slik påvirker skogen klimaet

Skogen inngår i naturens kretsløp og påvirker klimaet på flere måter. Den binder karbon, gir fornybart råstoff og virker inn på temperatur og luft.

Les mer