Slik kan skogen bidra mer til klimaet

– Hvor mye skogen kan bidra, avhenger blant annet av hvordan arealene brukes, hvordan skogen stelles og hva trevirket brukes til, sier Ida Aarø Vatne, rådgiver i Norges Skogeierforbund.

En grønn omstilling vil kreve store mengder fornybare ressurser. Her kan skogen og de skogbaserte verdikjedene spille en viktig rolle. Regjeringen peker i «Klimamelding 2035» på at bærekraftig bruk av bioressurser, sirkulær økonomi og effektiv ressursutnyttelse blir viktige deler i overgangen til et lavutslippssamfunn.

Samtidig må klima, natur og klimatilpasning ses i sammenheng.

– Tiltak som øker karbonopptaket, kan være bra for klimaet, men kan også gi ulemper for naturen. Derfor må skogens klimabidrag vurderes i sammenheng med andre hensyn, sier Aarø Vatne.

Nedbyggingen av skog må reduseres

Skogarealer fungerer som karbonlager, leveområder for arter og som grunnlag for produksjon av fornybare råvarer. Når skog bygges ned til veier, boliger, industri eller andre formål, vil det få flere konsekvenser:

• utslipp fra jord og vegetasjon
• mindre opptak av CO₂ i framtiden
• tap av naturmangfold
• mindre tilgang på fornybare råvarer

Når arealer bygges ned, mister vi skog som det vil ta svært lang tid å få tilbake. Samtidig vil samfunnet fortsatt ha behov for utbygging og infrastruktur. Derfor blir det viktig å:

• begrense unødvendig nedbygging av skog, særlig høyproduktiv skog
• erstatte nedbygde skogarealer gjennom påskoging andre steder
• bruke skogarealene vi allerede har på en mest mulig bærekraftig måte

Opptaket i skogen må økes

Skogen tar opp store mengder CO₂

Skogvolumet i Norge er tredoblet de siste 100 årene, og hvert år tar skogen opp store mengder CO₂. Det høye opptaket i norske skoger i dag skyldes hovedsakelig den målrettede oppbyggingen av skogen etter andre verdenskrig gjennom planting og stell av skog.

Men framskrivinger viser at karbonopptaket i skogen er på vei ned.

– Dette er naturlig, ettersom mye av skogen som ble etablert etter krigen nå blir eldre og får lavere tilvekst. Når skogen blir hogstmoden, er det også naturlig at hogsten øker. Da vil opptaket gå ned i en periode, fram til den nye skogen vokser til, sier Aarø Vatne.

Det er forventet at karbonopptaket vil fortsette å avta fram mot omtrent midten av århundret. Klimaendringene, med økt temperatur og CO₂-nivå i atmosfæren, kan påvirke veksten positivt, men vil også gi økt risiko for skadegjørere og hendelser som tørke, storm og skogbrann. Hvor stor betydning dette får, er vanskelig å si.

Hvordan vi forvalter skogen, har stor betydning for hvordan karbonopptaket utvikler seg fremover.

– Skogen vokser sakte, men tiltak som gjøres tidlig i omløpet, kan gi store utslag 50-100 år fram i tid. Derfor krever klimatiltak i skog langsiktig planlegging og forutsigbar forvaltning, sier Aarø Vatne.

Ulike klimatiltak i eksisterende skog

Flere tiltak i skogbruket kan øke både produksjonen av biomasse og opptaket av karbon. Her er noen av de viktigste.

God foryngelse

God foryngelse etter hogst er viktig for framtidig karbonopptak. Dersom ny skog etableres raskt, med god kvalitet og tilfredsstillende tetthet, kan skogen begynne å ta opp CO₂ tidligere og vokse bedre over tid.

Foredlede skogplanter kan gi bedre vekst og økt produksjon sammenlignet med plantemateriale uten foredling. Markberedning etter hogst kan bidra til raskere etablering og høyere overlevelse for de nye plantene.

Valg av treslag blir stadig viktigere i møte med klimaendringer.

Ungskogpleie

Ungskogpleie kan bidra til høyere tilvekst og kortere omløpstid, og dermed økt karbonopptak over tid. I tillegg er det et viktig tiltak for å sikre høy kvalitet på tømmeret. Ungskogpleie er også viktig for å utvikle robust skog som tåler framtidige klimaendringer bedre.

Gjødsling

Nitrogengjødsling av skog gjennomføres i eldre produksjonsskog for å øke tilveksten i den siste delen av omløpet. Dette er et av få tiltak i skog som gir umiddelbar effekt i form av økt karbonopptak. Gjødsling vil påvirke artssammensetningen i skogen det gjødsles i, og miljøsertifiseringen av skogbruket stiller derfor strenge krav til hva slags skog som kan gjødsles og i hvor stort omfang.

Tiltak i hogstfasen

Valg av hogsttidspunkt kan ha stor effekt på karbonopptaket i skogen. Dersom skogen hogges for tidlig, går man glipp av den perioden med størst vekst og karbonbinding gjennom omløpet. På samme måte vil hogst som utsettes utover biologisk hogstmodenhetsalder føre til lav tilvekst og større risiko for skader. Dette vil gi redusert karbonbinding over tid.

Valg av hogstform kan også påvirke karbonopptak og produksjon av fornybart råstoff. Dersom man skal legge om fra åpne hogstmetoder til lukkede, vil man trolig måtte redusere tettheten i skogen over en lengere periode, noe som vil gi redusert produksjon og opptak i denne perioden. Lukkede hogster kan også gi økt risiko for spredning av råte til gjenstående trær.

Forebygging av råteskader vil bli mer sentralt i et klima i endring, for å hindre utslipp og redusert kvalitet på tømmeret. Aktuelle tiltak er stubbebehandling i forbindelse med hogst, hogst i frostperioder og treslagsskifte eller mer blandingsskog.

Planting av skog på nye arealer

Planting av skog på nye arealer kan bidra til å øke karbonbindingen og produksjonen av fornybart råstoff, og blir løftet fram som et viktig klimatiltak både av FNs klimapanel og EU.

– I Norge er det særlig gjengroingsarealer som tidligere er brukt til beite og jordbruk som er aktuelle for skogreising, sier rådgiver Ida Aarø Vatne.

Planting på nye arealer kan påvirke naturmangfold, landskap og friluftsliv. Derfor må slik planting tilpasses lokale forhold og et endret klima.

Det må være en god balanse mellom bruk og vern

Skogens klimaeffekt handler både om karbonlagring i skogen og om hvordan skogen brukes. Debatten om bruk og vern av skog handler derfor om tidsperspektiv og hvilke klimaeffekter som vektlegges.

Vern av skog kan bidra til å bevare store karbonlagre og viktige naturverdier, og kan derfor gi positiv klimaeffekt på kort og mellomlang sikt.

– Skogbruk bidrar til et høyt karbonopptak over tid, og tømmeret kan brukes i produkter som erstatter fossilbaserte materialer og produkter. På denne måten kan aktiv, bærekraftig bruk av skogen gi større klimaeffekt på lengere sikt, sier Aarø Vatne.

Skogen må tilpasses et klima i endring

Klimaendringene påvirker allerede skogen, og effektene vil bli tydeligere i årene som kommer. Høyere temperaturer kan gi lengre vekstsesong og økt tilvekst mange steder. Men mer tørke, kraftigere regn, storm, skogbrann og flere skadegjørere kan også gjøre skogen mer sårbar. Norske skoger ventes å bli moderat til sterkt påvirket av klimaendringer fram mot slutten av århundret.

– Det vi gjør i skogen i dag, vil påvirke hvordan den ser ut i mange tiår framover. Derfor må skogforvaltningen ta hensyn både til dagens klima og det klimaet vi forventer i framtiden, sier Aarø Vatne.

Klimatiltak og klimatilpasning trekker ikke alltid i samme retning.

– Noen tiltak kan gi mer karbonopptak, men også gjøre skogen mer sårbar. Andre tiltak kan gjøre skogen sterkere, men gi lavere produksjon. Derfor handler klimatilpasning om å finne en god balanse mellom robust skog og god vekst, sier hun.

Mer variasjon kan gjøre skogen mer robust

Tradisjonelt har gran og furu vært de treslagene med høyest produksjon i Norge. Gran er førstevalget på høy bonitet, mens barblanding eller furu brukes på middels og lav bonitet.

– I et endret klima er det ventet at gran kan bli mer utsatt for skader. Et mer variert treslagsvalg med økt innslag av lauvskog kan bidra til å spre risiko mot tørke, storm og skadegjørere, men det kan også gi lavere karbonbinding på disse arealene, sier Aarø Vatne.

God foryngelse og tilfredsstillende tetthet tidlig i omløpet er viktig for hvordan skogen utvikler seg videre. I et klima i endring blir valg av treslag og plantemateriale enda viktigere.

– Foredlede skogplanter kan gi bedre vekst og økt robusthet. Men både treslag og plantemateriale må være tilpasset stedet og klimaet vi venter i framtiden, sier Aarø Vatne.

Ungskogpleie og tynning er også viktig for å regulere tetthet og gjøre skogen mer stabil mot vind. Forebygging av råteskader, både i tynning- og hogstfasen vil være viktig for å unngå spredning.

Klimaendringene kan dessuten gi mer intens nedbør og større risiko for erosjon og kjøreskader.

– Derfor blir det enda viktigere å planlegge drifter godt, ruste opp skogsbilveiene og ta hensyn til jord- og vannforhold, sier hun.

Vi kan bruke mer tre

Tre kan erstatte fossilbaserte materialer og produkter

Tømmer og annen biomasse fra skogen kan bidra til å redusere utslipp ved å erstatte fossile råvarer og materialer. Dette kalles substitusjonseffekten.

– Tre er allerede et viktig råstoff i byggsektoren, der det kan brukes istedenfor materialer som stål og betong. Skogråstoff brukes også i papir, emballasje, tekstiler, kjemikalier og ulike biobaserte materialer, hvor det blant annet kan erstatte plast, sier Ida Aarø Vatne i Skogeierforbundet.

Biomasse fra skogen kan også bidra til å redusere utslipp i sektorer som er vanskelige å elektrifisere. For eksempel i produksjon av biodrivstoff, biokull og andre biobaserte produkter.

Biomasse er en begrenset ressurs

Overgangen til et mer fornybart samfunn vil kreve store mengder biomasse, men biomasse er en begrenset ressurs, og det vil ikke være mulig å dekke alle framtidige behov med skogråstoff alene. Derfor er det viktig at ressursene vi har tilgjengelig brukes så effektivt som mulig.

– Det er fortsatt rom for økt uttak av tømmer og trevirke innenfor bærekraftige rammer i Norge. Mer planting og aktiv skogskjøtsel er viktig for å sikre at også framtidige generasjoner får tilgang til kortreist, fornybar biomasse, sier Aarø Vatne.

Norsk skog kan bidra til grønn omstilling ved å levere materialer, produkter og energi som erstatter fossile ressurser. Mer videreforedling av tømmer i Norge kan samtidig gi økt verdiskaping, flere arbeidsplasser og nye næringer basert på fornybare råvarer.

Relevante saker

Slik påvirker skogen klimaet

Skogen inngår i naturens kretsløp og påvirker klimaet på flere måter. Den binder karbon, gir fornybart råstoff og virker inn på temperatur og luft.

Les mer

Skogen i klimagassregnskapet

Skogen er en viktig del av Norges klimagassregnskap. Regnskapet brukes til å følge utviklingen i klimagassutslipp og måle framgang mot klimamålene.

Les mer