Gjyri Helen Werp står i døråpningen til en rød murbygning med klatreplanter på veggen. Hun har på seg en blå dongeridress. I bakgrunnen er det en grønn eng og trær.

Én søndag i måneden byr vi på et kåseri her på skog.no. Først ut er Gjyri Helén Werp. Foto: Helena Werp

Søndagskåseri: Jeg snakker flytende skog

Ok, så jeg kom til skognæringen for å gjøre språket enklere. Nå sier jeg «avvirkning». Helt frivillig. Det tok kortere tid enn jeg liker å innrømme.

Gjyri Helén WerpGjyri Helén Werp

Jeg, som etter mange år i mediebransjen, fortsatt blir skikkelig gretten av tunge setninger.

Som kan få lyst til å hoppe ut av vinduet når noen sier «vi må rigge oss for fremtiden» eller «skape synergier på tvers».

Nå sitter jeg altså her og er oppriktig fornøyd med å forstå hva bonitet betyr.

Bonitet. Det kunne vært navnet på et fransk sexleketøy.
Gjyri Helén Werp

En liten, oppladbar sak som kommer i diskré emballasje. Nå med app.

Men nei. I skogen handler bonitet om hvor godt trær kan vokse på et bestemt sted. Greit å få det avklart.

Foryngelse var heldigvis mindre fremmed. Det ordet kjenner jeg veldig godt igjen fra magasinbransjen og skjønnhetsjournalistikken. Der kommer foryngelse gjerne i en svært liten krukke, ledsaget av anti-aging-løfter som blir større jo mindre krukken er.

I skogen, derimot, viste det seg at foryngelse handler om å få fram nye trær.

Ingen forventer heller at en 80 år gammel gran skal se ut som den er 30. Jeg unner grana den friheten.
Gjyri Helén Werp

Det er en egen tilfredsstillelse i å høre et ord som tidligere krevde et diskret søk under bordet, og oppdage at man faktisk forstår det. Man sitter litt bedre i stolen, liksom. Nikker med større autoritet. Det finnes nemlig et nikk som betyr «jeg skjønner», og et annet som betyr «jeg håper dette blir klarere hvis du fortsetter». Det siste har jeg hatt mye bruk for.

Etter hvert begynner man også å bruke ordene selv. Først litt prøvende, mens man følger med på ansiktsuttrykket til de som kan dette. Så med stadig større selvtillit.

Til slutt har man glemt at det fantes en tid da «bonitet» fikk en til å tenke på noe oppladbart fra Frankrike. Da er man blitt en del av gjengen, tenker jeg. Det er jo nesten rørende.

Det er mulig jeg burde være litt mer forsiktig med å gjøre narr av skogbrukets fagspråk.
Gjyri Helén Werp

I kommunikasjonsbransjen holder vi på med budskapsplattformer, kommunikasjonsløp og er veldig opptatt av såkalt etterlatt inntrykk. Sistnevnte kan fort høres ut som noe pårørende må ta seg av. Litt sånn; «du tar sølvtøyet, jeg tar hytta, og så får vi sammen prøve å rette opp inntrykket far etterlot seg.»

Det er behagelig å bruke ord som viser at man hører til.

Rundt møtebordet forstår folk hva man mener, samtalen går videre, og ingen ber en forklare seg helt fra begynnelsen. Det er først når man tar med seg språket ut av møterommet, at det kan bli litt stille. Veldig stille. Ingen oppfølgingsspørsmål der, kan jeg si.

Hvis jeg er på middag hos venner og noen spør meg hva jeg jobber med, er det godt mulig de bare prøver å være hyggelige mens de venter på kaffen.

De har ikke nødvendigvis bedt om en orientering om skogbrukets rammevilkår, eller satt av kvelden til en gjennomgang av fornybare verdikjeder.
Gjyri Helén Werp

Det sto tross alt «middag» i invitasjonen.

Likevel kan jeg kjenne hvor nær den gjennomgangen ligger. Å, som jeg hiiiger etter bare ett lite oppfølgingsspørsmål!

For når man først har lært seg et nytt språk, får man jo lyst til å bruke det.

Og skogfolk må selvsagt få snakke fag med hverandre uten at kommunikasjonsavdelingen står i døra med en rød penn. De trenger mer presise ord for å beskrive det de holder på med.

Men jeg kan ikke forvente at vennene mine skal kunne snakke flytende skog bare fordi jeg har lært meg det. De kan sikkert snakke i timevis om ting jeg ikke skjønner bæret av. Og hadde de gjort det, ville jeg nok sittet der og nikket høflig, i håp om at neste setning skulle gjøre meg litt klokere.

Du vet, det nikket.

Neste gang noen i et middagsselskap spør hva jeg jobber med, skal jeg svare: «Jeg prøver å forklare skogbruk så folk forstår det.»

Så skal jeg holde kjeft.

Det er i hvert fall planen.

Men jeg kjenner meg selv. Ett vennlig nikk, så er jeg i gang med rammevilkårene. Det går jo ikke an å forklare skogbruk uten å si litt om dem. Litt om verdikjedene må vi nesten også innom, når vi først er i gang. Bare helt kort, altså.

Hvis vi møtes over en kaffe, må du gjerne spørre. Men vær forsiktig med å nikke. Jeg har en PowerPoint.

Relevante saker

Se flere nyheter