To personer holder et kart over skogområdet mellom seg.

Frivillig vern har vært hovedmodellen for vern av skog siden 2005. Foto: Espen Solli

Nok en gang blir det budsjettkamp om frivillig skogvern

Frivillig skogvern har bred politisk støtte, men pengene må på plass på nytt hvert år. Norges Skogeierforbund vil ha slutt på usikkerheten og ber om én milliard kroner i året og faste rammer.

Hanne Røn ArntsenHanne Røn Arntsen

Regjeringen foreslår 231,6 millioner kroner til skogvern i 2027. Det er langt mindre enn de 1,357 milliardene kroner som ble resultatet etter fjorårets budsjettforhandlinger. 

– Frivillig vern er et langsiktig arbeid. Derfor må skogeierne, forvaltningen og staten vite hva de har å forholde seg til, sier Bjørn Håvard Evjen, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund.

Fra kuttforslag til rekordbevilgning

De siste årene viser hvor mye bevilgningen kan endre seg fra regjeringens forslag til det endelige budsjettet.

I regjeringens opprinnelige forslag til statsbudsjett for 2026 ble det satt av 356,6 millioner kroner til frivillig skogvern. Etter forhandlingene økte rammen med én milliard kroner – til det høyeste nivået noensinne i et norsk statsbudsjett.

– Så store utslag fra forslag til enighet skaper unødvendig usikkerhet. En ordning som skal sikre skog for all framtid, trenger mer stabile rammer enn dette, sier Evjen.

Etterlyst i flere år

Behovet for mer forutsigbarhet er ikke nytt.

I 2024 samlet WWF, Sabima, Norges Skogeierforbund og NORSKOG politikere, miljøorganisasjoner og skogeiere til møte om frivillig skogvern.

Der var det bred enighet om at ordningen fungerer godt. Flere politikere tok også til orde for mer stabile rammer.

– Når både skognæringen, miljøorganisasjonene og politikere over tid har etterlyst det samme, bør vi klare å komme videre. Vi trenger et finansieringsnivå som gjør at staten kan planlegge langsiktig og skogeierne kan stole på at inngåtte prosesser faktisk blir fulgt opp, sier Evjen.

Over 1600 skogeiere i verneprosess

Det står ikke på viljen til å verne. Over 1600 skogeiere har frivillig tilbudt skogen sin til vern, og venter på avklaring. Til sammen er over 600 områder, og mer enn en halv million dekar skog, i en pågående verneprosess.

– Skogeierne står klare. Da er det ganske spesielt at vi fortsatt diskuterer om staten har penger nok til å følge opp områdene som allerede er tilbudt til vern, sier Evjen.

Norges Skogeierforbund har bedt om én milliard kroner i året til frivillig skogvern, i tillegg til nok saksbehandlingskapasitet hos vernemyndighetene.

Tillit er avgjørende

Stortinget har vedtatt et mål om å verne 10 prosent av skogen. Norges Skogeierforbund mener frivillig vern er det viktigste virkemiddelet for å nå målet.

Ved frivillig vern tilbyr skogeiere områder til permanent vern som naturreservat mot økonomisk kompensasjon. Ordningen har vært hovedmodellen for vern av privateid skog siden 2005.

Når en skogeier verner skogen sin, er beslutningen permanent. Derfor er tilliten til staten og prosessen avgjørende.

– Når en skogeier frivillig tilbyr skogen sin til vern, må staten være en trygg motpart. Ordningen bygger på tillit, sier Evjen.

Relevante saker

Se flere nyheter
Arrangementer

Stubbeprat med skogministeren på Arendalsuka

– Skogbruket er en del av en langsiktig næring basert på fornybart råstoff. Derfor er verdiskaping fra skogen særdeles viktig og noe vi kan drive med så lenge det er mennesker i dette landet, sa landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen i stubbepraten med Skogeierforbundets leder.

Les saken

Kontaktperson