Norsk skogbruk er sertifisert og følger strenge miljøkrav året rundt.

Økokrims trusselvurdering: Hard hånd mot miljøkrim – slik leverer norsk skogbruk

– Vi støtter hard hånd mot lovbrudd. Samtidig skal fakta frem: Norsk skogbruk er en styrt og sertifisert sektor med høy etterlevelse.

Hanne Røn Arntsen29. oktober 2025

Økokrim la i formiddag frem sin første trusselvurdering om miljøkriminalitet. Økokrim-sjef Pål Lønseth beskriver bildet som «alvorlig og inngripende», og peker særlig på ulovlig avfallsdumping som det største problemet. Samtidig løftes flere kategorier frem: ulovlige naturinngrep (blant annet i strandsonen og ved elveløp), ulovlig hogst, ulovlig rovviltjakt og annen ressurskriminalitet. Økokrim etterlyser også mer kapasitet og bedre verktøy hos tilsyn og politi.

Les trusselvurderingen hos Økokrim og last ned PDF i sin helhet her.

Norges Skogeierforbund støtter tydelig håndheving av miljøkriminalitet. Ulovlige enkeltsaker skal slås ned på – punktum. Samtidig må den offentlige samtalen romme hvordan norsk skogbruk faktisk styres og drives: Dette er en lovregulert, sertifisert og dokumentert sektor. Vi har skogbrukslov og naturmangfoldlov, PEFC-sertifisering med revisjoner og avvikshåndtering, naturkartlegging og hensyn (MiS, nøkkelbiotoper, kantsoner), og vi forbereder EUDR for bedre sporbarhet og datakvalitet. Slik kan 120 000 skogeiere i Norge, hvorav over 30 000 organisert i våre samvirker, ta ansvar hver dag.

– Vi støtter hard hånd mot lovbrudd. Samtidig skal fakta frem: Norsk skogbruk er en styrt og sertifisert sektor med høy etterlevelse. Vi verner mer, og vi hogger klokere – for klima, verdiskaping og natur. Det er vårt samfunnsoppdrag, sier Øyvind Wang, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund.

Trusselvurderingen peker også på svakheter i forvaltning og håndheving. Her ønsker vi å bidra med løsninger som forebygger brudd og gjør etterlevelse enklere: fortsatt sertifisering og lav terskel for å rette avvik, dialog med myndighetene, skjøtselstiltak og oppfølging av miljøstandard. Summen er et system som blir mer presist og mer dokumentert år for år.

– Målet er å gjøre det lett å gjøre rett. Derfor kombinerer vi standarder og sertifisering med kurs og opplæring for skogeiere og entreprenører, både gjennom samvirkene og i samarbeid med «Skogkurs». Det betyr konkrete sjekklister, verktøy og oppdatert kompetanse fra planlegging til gjennomføring av hogst. Slik sikrer vi høy etterlevelse i hele kjeden, sier Wang.

Merk: «Trusselvurderingen 2025» er tematisk/risikorettet, og inneholderikke nye nasjonale saksantall for ulovlig hogst. Nøkkeltallene under bygger derfor på Økokrims temarapport Ulovleg hogst (2023). Rapporten skiller ikke på om anmeldelsene som var undersøkt, gjaldt privatpersoner som hyttefolk og turgåere som tar seg til rette eller det profesjonelle skogbruket.

Kort oppsummert Økokrim-rapporten fra 2023

Omfang i perioden 2021–2023: 17 meldinger etter skogbruksloven og 46 etter naturmangfoldloven. De fleste sakene gjelder få trær eller mindre inngrep.
Utfall: Ingen saker etter skogbruksloven endte med straff; fem saker etter naturmangfoldloven fikk forelegg (10–20 000 kr). De fleste saker ble henlagt.
Hvem anmelder? 2 av 17 anmeldinger (skogbruksloven) kom fra kommuner; 13 kom fra naturvernorganisasjoner/privatpersoner.
Eksempler: Tre saker om hogst av død furu – alle henlagt. Noen saker om verneskog/nøkkelbiotop - flere fortsatt under etterforskning.
Virkemidler: Miljødirektoratet har ilagt gebyrer for naturmangfoldbrudd siden 2022; ingen norske rettssaker om brudd på EUs tømmerforordning i perioden.
Økokrims vurdering: Selv små lovbrudd kan samlet gi alvorlig og irreversibel skade; regelverket oppleves komplekst, og lokal politierfaring er ofte begrenset.