Skogen i Oslo er allerede den strengeste regulerte skogen i landet. Foto: Anders Hals

Oslo kommune foreslår nye restriksjoner i marka

Oslo kommune foreslår nye hensynssoner i marka. Norges Skogeierforbund mener saken reiser et prinsipielt spørsmål: Hvor langt kan en kommune bruke kommuneplanen til å styre skogbruk som regnes som pågående og allerede er regulert gjennom eget lovverk?

Gjyri Helén Werp27. august 2026

I forslaget til ny kommuneplan for Oslo fram mot 2040 har kommunen lagt fram to alternativer for nye hensynssoner i marka:

Det ene bygger på faste buffersoner rundt blant annet naturtyper, verneområder, vann og vassdrag.
Det andre bygger på såkalte økologiske korridorer.

Norges Skogeierforbund mener ingen av alternativene bør vedtas slik de ligger nå.

Bak innsigelsen ligger et prinsipielt spørsmål som kan få betydning langt utover Oslo: Kan en kommune bruke plan- og bygningsloven til å legge nye føringer på ordinær skogsdrift, når skogbruket allerede reguleres gjennom skogbruksloven og annet sektorregelverk?

Skogeierforbundets vurdering er at det finnes klare grenser for dette. Plan- og bygningsloven er i utgangspunktet innrettet mot å styre framtidig arealbruk. Hensynssoner er ikke ment å brukes til å regulere igangværende næringsvirksomhet, og ordinær skogsdrift er heller ikke et tiltak etter plan- og bygningsloven. Regulering av selve skogsdriften må derfor ha grunnlag i sektorlovgivningen.

– Nye krav til skogsdrift må ha grunnlag i lovverket. Kommuneplanen kan ikke brukes til å legge nye begrensninger på igangværende skogbruk som allerede er regulert, sier Bjørn Håvard Evjen, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund.

Skogbruket i marka er allerede regulert

Skogsdrift omfattes allerede av flere lover og krav.

I tillegg til skogbruksloven, naturmangfoldloven, vannressursloven og annet regelverk, er det en egen forskrift for skogsdrift som gjelder for marka i Oslo og kommunene rundt. Hogst er søknadspliktig, og kommunen kan stille krav for å ivareta blant annet naturmiljø og friluftsliv.

Skogbruket følger også miljøsertifisering med krav til blant annet miljøregistreringer, nøkkelbiotoper og kantsoner.

Skogeierforbundets innvending er derfor at Oslo kommune må dokumentere hvorfor det trengs enda et lag med arealrestriksjoner, hvilken ekstra naturgevinst de skal gi og hvilke følger de får for skogeierne.

Faste soner over store arealer

Oslo kommune foreslår enten økologiske korridorer eller faste buffersoner på 100 meter rundt blant annet naturtyper og verneområder, og 30 meter langs vann og vassdrag.

Skogeierforbundet mener begge modellene er for lite treffsikre. Ulike naturverdier har ulike behov, og slike vurderinger gjøres allerede gjennom blant annet nøkkelbiotoper, vern, kantsoner og skogsertifisering. Høringssvaret peker også på at NIBIO tidligere har vist til få studier som dokumenterer effekten av økologiske korridorer. Selv Biofokus, som har utredet forslaget til korridorer, understreker at rapporten ikke er vitenskap, men er «ment som et konstruktivt forslag».

– Vi må bruke virkemidler som treffer der naturverdiene faktisk finnes. Generelle soner over store skogarealer kan fort gi store utslag for skogeierne uten at naturgevinsten er godt nok dokumentert, sier Bjørn Håvard Evjen.

Kan få følger for hogst og eiendomsrett

Det prinsipielle blir særlig tydelig dersom hensynssonene brukes i behandlingen av hogstsøknader.

Hvis sonene i praksis fører til nye dokumentasjonskrav, nye vilkår eller begrensninger på ordinær skogsdrift, mener Skogeierforbundet at dette må ha klar hjemmel i lov eller forskrift. Kommuneplanen kan ikke brukes som en indirekte måte å innføre nye krav på.

Høringssvaret peker også på forholdet til vern og erstatning. Dersom store arealer i praksis blir vanskeligere eller umulige å drive, kan virkningen nærme seg vern. Da blir både rettssikkerhet og forutsigbarhet for skogeieren sentralt.

Vil ha mer målrettede løsninger

Skogeierforbundet mener Oslo kommune heller bør bruke virkemidler som allerede er godt etablert i skog- og naturforvaltningen, blant annet frivillig vern, målrettet ivaretakelse av livsmiljøer, tilpasset skjøtsel og samarbeid med grunneierne.

Løvenskiold-Vækerø har også foreslått en frivillig og avtalebasert løsning for deler av sin eiendom. Skogeierforbundet mener denne typen tilnærming bør vurderes seriøst fordi den kan rette tiltakene mer presist mot konkrete naturverdier.

Norges Skogeierforbund ber derfor Oslo kommune om å ikke vedta noen av de to forslagene til hensynssone H560 slik de foreligger.

Les hele høringssvaret vårt til Oslo kommune under.