Hogstmaskinen har kran på ti meter. Den sniker seg rundt inne i bestandene som skal tynnes. Foto: Roar Ree Kirkevold

Tynning, et litt glemt tiltak

Etter flere tiår uten aktiv satsing på tynning, har Fritzøe skoger nå et mål om å tynne 1500 dekar av den vel 450 000 dekar store produksjonsskogen hvert år.

Roar Ree Kirkevold31. juli 2026

Ordren er klar: Skap en variert og robust skog med mer lys ned på bakken selv om det gir litt lavere treantall enn optimalt for tømmerproduksjon.

Gudmund Botnevik Mathiesen er skog- og næringskonsulent i Fritzøe Skoger. Sammen med skogsjef Christer Sandum snakker han gjerne om tynning. I flere tiår lot de praktisk talt tynningen være til fordel for hardere ungskogpleie hvor de fjernet det aller meste av lauvskogen, og dro opp en ganske ensidig granskog. Altså lik skogskjøtsel som de fleste store skogeierne gjorde, og som mange gjør enda.

Selv i dag står grantrærne for 90 prosent av avvirkningen i de enorme skogarealene i både Vestfold og nedre Telemark. Med sine totalt vel 730 000 dekar, er Fritzøe Skoger en av landets aller største skogeiendommer i privat eie.

- Vi er heldige som kan ha stor skogkompetanse i egen bedrift. Strategien vår er å ligge i forkant av kunnskapsutviklingen. Derfor deltar vi i mange norske og internasjonale forskningsprosjekter, sier Christer Sandum. Han nevner særlig Statsforvalteren i Vestfold og Telemark og Nibio som viktige og gode samarbeidspartnere.

Geologi viktig

Det meste av skogeiendommen ligger i det såkalte Oslofeltet. I motsetning til det sure grunnfjellet som preger mye av Telemark, består grunnen her mye av kalkrike og løsere lavabergarter. Næringstilgangen er god, men det de kaller for «Kjosegrus», en litt grov rødsand ligger rett under et ofte tynt humuslag. I tillegg er det store arealer med grov stein med lite jordsmonn som lokalt kalles «skjæljastein».

Oslofeltet strekker seg helt til Mjøs-området.

Berggrunnen er næringsrik, men problemet oppstår ved tørke. Her forsvinner fuktigheten temmelig fort og granene blir stående å stresse i altfor tørre forhold.

Vendepunktet i 2018

På 1970-tallet herjet granbarkbillene voldsomt i den gang Treschow-Fritzøes skoger. Mye av skogskjøtselen måtte legges om. Fagfolkene advarte og praktikerne lyttet.

Men som alle vet, viser både skogen og skogbruket de skikkelig lange tidslinjene.

Skal vi være ærlige, så fortsatte granplantingen på altfor tørkesvake steder også lenge etter at 1970-tallet hadde blitt både 1980- og 1990- og 2000-tallet.

Så kom 2018.

Etter en våt vinter, gikk hele området rett inn i stor skogbrannfare og null nedbør før langt ut på ettersommeren. Tørkestresset på granene reduserte motstandskraften. Billene formerte seg i hopetall på nytt, og forskerne registrerte to omløp i samme sesong.

Fortsatt sliter området med ettervirkningene.

Daglig leder Terje Kristoffersen forteller at de fortsatt må prioritere skadet skog når de planlegger årshogsten på rundt 130 000 kubikkmeter.

- Tørrgranene kan i og for seg stå igjen for der har barkbillene forsvunnet videre til friske trær i omegnen. Det er granene i faresonen rundt vi må få ut.

- Raskt, før sagtømmerandelen reduseres, legger Christer til.

- Skogeiere og skognæringa har for lite fokus på sagtømmerandelen, hevder han.

Tester tynning

Når man skal drive en så stor eiendom, må man ha flere «verktøy i kassa». Det har allerede gått over 20 år siden de begynte å teste lukkede hogstformer. «Samfunnet» har fått det for seg at all skog kan drives etter slike prinsipper. Folk liker ikke de store hogstflatene. Fritzøes folk har erfart på egen kropp, eller i hvert fall i egen bedrift, at lukkede hogstformer må planlegges fra tidlig i omløpet, pluss at de aldeles ikke egner seg over alt. Kanskje på ti prosent av skogarealet?

- Gjerne inntil de 700 kilometer lange skogsbilveiene våre, hevder Christer.

Derfor har de nå testet flere måter å tynne på. Tynning gir mulighet for senere lukkede hogstformer. Samtidig økes blandingsskogandelen ved å øke furuandelen på eiendommen kraftig.

Christer Sandum bruker et relaskop for å sjekke om det trengs tynning. Foto: Roar Ree Kirkevold

Kriteriene

Mye av planleggingen foregår foran PC-skjermene. Her viser online satellittbilder, i kombinasjon med laserdata, skogsituasjonen nærmest ned til hvert enkel tre.

- Når vi vurderer tynning, ser vi hovedsakelig på fire kriterier: Trehøyde, treantall, kubikkmasse og grunnflatesummen. De fire henger sammen, forklarer Gudmund. Er trærne mellom 12-16 meter høye og plassert for tett, kan tynning være aktuelt.

Bedre enn ungskogpleie

Tradisjonelt har skogeierne og skognæringa heller utført to omganger med ungskogpleie enn én ungskogpleie og eventuelt en eller to tynninger. Det har med flere forhold å gjøre.

Til ungskogpleie får du tilskudd fra det offentlige pluss at du kan bruke egne skogfondsmidler. Slik blir ungskogpleie en mer lønnsom investering fordi du gir nok plass og dermed mer ressurser til framtidstrærne.

I tillegg er mange redde for å tynne fordi maskinene gnager på røtter og rothalser og dermed spres rotråte hvis temperaturen er over fem varmegrader. I lange tider har også massevirkeprisene vært så lave at tynningen har gått i minus. Tynner du for hardt i for tett granskog med små dusker til trekroner, får du lettere snøbrekk og stor fare for stormskader. Derfor lar skogeierne det heller stå til.

Erfaringer

To ting har de lært i Fritzøe Skoger. Har du utført ungskogpleien, kan du velge å tynne senere. Hvis du tynner så hardt at antallet trær som står igjen er litt under det som gir optimal tømmerproduksjon, så slipper du såpass med lys ned på bakken at blåbærene igjen etablerer seg i skogen. Og som du også vet: Blåbær er selve bærebjelken i skogen. Alt fra insekter via bærplukkere til storvilt elsker blåbærbuskene. Gudmund minner om at hver elg setter til livs 15 kilo mat hver dag året gjennom for å leve og ha det bra. Selv om inntekter fra jakt og vilt i Fritzøe Skoger kun representerer ti prosent (like mye som eiendomsdelen) mot tømmerets 80 prosent, så hører floraen og faunaen med til et bærekraftig skogbruk.

- Vi må skille mellom bestandsgående og stikkveisgående tynningsmaskiner. Sist vinter testet vi to typer bestandsgående maskiner, forteller Christer. Bestandsgående, betyr at maskinene er mindre og snirkler seg inn i bestandene. De trenger ikke stikkveier slik de større stikkveisgående maskinene gjør.

Med kort teleperiode er erfaringen at bestandsgående tynningsmaskiner har flere fordeler. I hvert fall i mindre granskog. Den siste tynningen i større furuskog kan med fordel gjøres av større stikkveisgående maskiner. Rett og slett fordi trærne er større.

Bestandsgående skogsmaskiner gir få sporskader.

Mer glissen skog

Nå kommer noe som kanskje vil overraske deg.

I Fritzøe Skoger tynner de på en ny måte. Ordren til sjåførene er klar: Sett igjen trær uten stammefeil og med god krone. Men sett igjen både furu og bjørk også inne i granbestand, og unngå at alle trærne får lik høyde. Sammen med å redusere treantallet mer enn tidligere anbefalinger, får de en lysere og ikke minst en mer robust skog i det nye klimaet.

Særlig det at de også setter igjen bjørk gir risikospredning.

Christer Sandum forklarer at i blandingsskoger er feromonutskillelsen annerledes enn i rene granbestand. Blandingsbestand har derfor vist seg å tiltrekke seg færre barkbiller. Vi sprer samtidig risikoen på flere treslag.

- Vi tynner aldri ut mer enn 30 prosent av trærne i samme omgang, sier Gudmund. Det har med stabilitet for enkelttrær å gjøre.

En lunne med tynningsvirke i et rent bjørkebestand.

Flere muligheter

Nå er prisene på massevirke bedre. Det gjelder også for bjørk. I tillegg går en del bjørk til vedtømmer til bedre pris enn før.

Tynningskostnaden ligger fort mellom 450 og 500 kroner per kubikkmeter. Nå finnes det også maskiner som er bedre tilpasset tynning enn for noen år siden. Maskinstørrelsen har blitt mindre og man kan gå tidligere inn med tynning, sier han.

Framover kommer Fritzøe Skoger til å tynne mer.

- Vi har råd til å ha noen litt glisnere skogbestand innimellom, og når vi beholder treslagsblandingen i flere høyder, ligger det godt til rette for lukkede hogstformer i framtiden, kommenterer Terje Kristoffersen fornøyd.