Fanny-Pomme Langue, generalsekretær for det europeiske familieskogbruket (CEPF) og Heidi Hemstad, styreleder i Norges Skogeierforbund setter nye skogplanter i jorda i Løten. Foto: Marius Lippestad

Plantet jubileumsskog for 80 år med godt samarbeid

Tett nordisk samarbeid er viktig for det nordiske boreale skogbruket, også i fremtiden.

Marius Lippestad4. september 2026

Representanter fra norsk, svensk, finsk, dansk og islandsk skogbruk er denne uka samlet på Hoel gård i Innlandet for både diskusjoner, faglig påfyll og feiring. Det nordiske samarbeidet i organisasjonen Nordiska skogägarorganisationernas förbund (NSF) feirer i år 80 år – omtrent så lenge som et omløp i skogen.

Ved Ånestadkrysset i Løten ble NSFs jubileumsskog plantet ved bruk av elektroniske plantespett utviklet av SmartForest. Plantene blir GPS-markert og kan på den måten følges opp individuelt i fremtiden. To forskere fra NIBIO ga deltakerne en innføring i både bruk av spettene og planting med droner. Teknologisk er Norge og Norden fremst i verden på skogbruk.

Styreleder Heidi Hemstad var vertskap for jubileumssamlingen. Foto: Marius Lippestad

Koordinert for å bli hørt

Styreleder Heidi Hemstad i Norges Skogeierforbund har også vært styreleder i det nordiske samarbeidet i året som har gått. Hun har merket at det nordiske samarbeidet har blitt tettere de siste årene.

– Samarbeidet er svært viktig for å bli hørt i EU. Selv om skogpolitikken er et nasjonalt anliggende, kommer det mange direktiver og forordninger. Denne gruppen er viktig for å gi samstemte innspill til EU tidlig nok. Husk at det er én million skogeiere i Norden, sier hun til Magasinet Skog.

Hvert land har sine styrker og utfordringer. Samarbeidet sparer arbeid og gir tilgang til gode ideer.

Bjørn Håvard Evjen løftet fram betydningen av det nordiske samarbeidet i møte med deltakerne.

Sikre en vital skog i et endret klima

Administrerende direktør i Norges Skogeierforbund, Bjørn Håvard Evjen, er også sentral i det nordiske samarbeidet sammen med direktør for EU-saker og internasjonale relasjoner, Ellen Alfsen.

– Både det europeiske og det nordiske samarbeidet er en stor styrke for oss. Det gir oss tilganger selv om vi ikke er med i EU, blant annet til den viktige EU-kommisjonen. Viktige oppgaver framover blir å få til gode løsninger sett med norske skogeieres øyne, pluss å skape verdier i skogen og sikre framtidige miljøverdier.

Evjen peker spesielt på to forhold:

Å være en tydelig stemme i forhold til nye EU-regulativer og dele kunnskap slik at vi får en vital skog i et endret klima.

– Norge er på linje med Sverige og Finland når det gjelder teknologi og skogbehandling, men de har kommet lenger på utvikling av nye økosystem produkter fra skogen, sier han.

For nordisk skogbruk er altså samarbeid viktig. De nordiske landene drar nytte av hverandres erfaringer, utfordringer og suksesser. Mia Crawford, som til daglig arbeider tett med skogpolitikk i EU og internasjonalt, sier at EU i lang tid har snakket om «closer to nature». Men de 16 millioner europeiske familieskogbrukerne har begynt å få gjennomslag for det hun kaller «closer to heart».

– Vi steller skogen med både hjerte og hjerne. Jeg husker fortsatt det første treet jeg plantet som åtteåring sammen med farfar, pappa, broren min og flere i familien. Vi drakk grønn stikkelsbærdrikke og tok bilde, forteller Crawford. Det husker hun ennå.

Hennes svenske kollega Mikaela Johnsson gleder seg også over samarbeidet.

– Det er et viktig samarbeid. For oss er det viktig å ha en arena hvor vi kan diskutere ulike problemstillinger. De ulike problemstillingene i de forskjellige landene dukker ikke alltid opp på samme tid. Derfor er det fint å kunne dra nytte av hverandres erfaringer, forteller hun.

Ellen Alfsen, direktør for EU-saker og internasjonale relasjoner i Skogeierforbundet, fikk innføring i planting med digitalt plantespett. Foto: Marius Lippestad

Mia Crawford i LRF Skogsägarna. Foto: Marius Lippestad

Frederik Falk-Sørensen i Dansk Skovforening. Foto: Marius Lippestad

Styrelederne i de nordiske skogeierorganisasjonene. Foto: Marius Lippestad

Island er med

80-årsjubileet markerer også et nytt medlemsland. På årets møte ble nemlig Island innlemmet i det nordiske samarbeidet. Sigurkarl Stefansson var en av to islandske representanter på samlingen i Norge.

– Vi er inne i det første steget når det kommer til å bygge opp skogbruket på Island. Å være en del av det nordiske samarbeidet er viktig for oss. Vi kan lære av de andre landenes erfaringer og slippe å gjøre de samme feilene. Vi henter kunnskap.

Stefansson forteller at det jobbes aktivt med å skogkle Island. Det var skog i landet da vikingene kom, men den ble hogd ned på kort tid. Siden har det vært lite skogbruk.

– I dag plantes gran, sitkagran for det meste, poppel, furu, sibirsk lerk, i tillegg til en hybrid av europeisk og russisk lerk (Hrymur). Vi har nesten ingen industri, kun to sagbruk. Nå skal det for første gang på mange år settes opp fem–seks hus laget av islandsk tømmer, forteller Stefansson.

I år er det Norge som har hatt sekretariatet. Nå er stafettpinnen overlevert til Sverige, som det neste året skal ha ansvaret for sekretariatet.