Med kartet på iPaden sjekker Anders Røsholt at arbeidet holder seg innenfor riktig område. Foto: Marius Lippestad

Ungskogpleie lønner seg

God oppfølging de første årene gir framtidstrær med bedre kvalitet og mindre risiko for tap.

I PEFC Skogstandard står det klart og tydelig at behovet for ungskogpleie skal vurderes. Likevel er det en del som sluntrer unna. For mange er ungskogpleie fortsatt krevende å få gjennomført.

– Det er med ungskogpleie som med alt annet: Jo mer du gjør, jo flinkere blir du. Utfordringen for mange er å regulere hardt nok. Du må alltid frem med den 3,99 meter lange målestaven og sjekke, sier skogsentreprenør Anders Røsholt. Han organiserer og driver manuelt skogsarbeid i firmaet Røsholt Bruun AS i Lågendalen.

Anders Røsholt i firmaet Røsholt Bruun AS. Foto: Marius Lippestad

Fokuser på kvalitet

Røsholt har en del tips å komme med til de uerfarne ungskogpleierne:

– Tenk alltid på kvaliteten på trærne du setter igjen. Om to graner står tett, og den ene kanskje er to meter høyere enn den andre, men av dårligere kvalitet, er det den høyeste som oftest skal vekk. Vi må få opp de trærne som har sjanse til å bli mye og verdifullt skurtømmer.

– Har du to tette trær av god kvalitet med litt plass rundt, så sett igjen begge. Dersom du ikke har gran av god kvalitet, kan du sette igjen gode lauvtrær. Med god kvalitet mener jeg rett og fin stamme, jevn kvistsetting og bra kroner, forklarer han.

– Har dere mange oppdrag hvor dere skal endre skogbildet med mer lauvinnslag eller slike tiltak?

– Stort sett har skogeieren plantet gran. Det er investeringen de har gjort. Om de skulle endre skogbildet, burde nok den jobben startet før hogst og planting. Likevel er det noen som ønsker å øke lauvandelen, særlig ut mot kysten eller i felt som ikke har vært vellykkede. Har du allerede en tilfredsstillende granplanting, er det vanskelig for skogeiere å skjære vekk 30 prosent, sier han.

– Når skogeiere tar kontakt og bestiller, er det mange som er interessert i å sette igjen rogn, osp og selje til viltbeite (ROS-artene). Det er den ekstra forespørselen vi oftest får, forklarer Atle Aasberg Hellumbråten, skogkulturansvarlig (vikarierende) i Vest-Viken – Vestfold, Kongsberg, Numedal, Sigdal, Drammen, Asker, Bærum, Lier og Øvre Eiker – i Viken Skog.

– Setter dere igjen ROS-arter enkeltvis eller gruppevis?

– Vi setter igjen så mye som mulig der det er plass. Rydder du rundt smågranene, må lauvet vekk uansett, men ellers setter vi igjen så mye som vi kan uten at det går utover høydeveksten til grana, sier Røsholt.

Atle Aasberg Hellumbråten i Viken Skog. Foto: Marius Lippestad

– Hvorfor gjør ikke alle ungskogpleie?

– Det er det store spørsmålet. Foryngelse er en langsiktig investering, så det er ikke sikkert at du selv ser resultatet på bankkontoen din. Man må ut i skogen og se på behovene. Det er nok noen som tenker at når de har plantet, så er jobben for det meste gjort. Og så har du de som tenker at de skal gjøre det selv, men svært ofte blir det ikke gjort. En del har ofte ikke tid til å ta det selv når det må gjøres. En del har heller ikke kunnskap, diskuterer de. Den kan man heldigvis leie inn gode fagfolk med tid og kunnskap til.

– Gjør du ungskogpleien selv, kan du ta ut lønn fra skogfond og tilskudd. Leier du profesjonelle, kan du betale med det samme skogfondet og tilskuddet, minner Hellumbråten om.

– Hva skiller ungskogpleien dere som gjør det profesjonelt, fra oss som omtrent aldri har tatt i en ryddesag, men vil prøve?

– Først og fremst er det nok tidsforbruket. Det er klart at en skogeier kan ha samme kunnskap som oss, men er man usikker, er det lurt å rådføre seg – eller helst ta et kurs. Fagkunnskap, effektivitet og først og fremst at det faktisk blir gjort, er tre fordeler med å bestille proffe til jobben.

Med ryddesaga reguleres konkurransen rundt framtidstrærne, slik at de får bedre plass, lys og næring. Foto: Marius Lippestad

Følg opp plantefeltet

Skogsentreprenøren kommer med flere gode råd til deg med ungskog:

– Plantefeltene må virkelig følges opp de første årene. Det har du som skogeier ansvaret for. Om du lar være, vil store verdier gå tapt. På gode boniteter får framtidstrærne for stor konkurranse. Får du ikke med deg at det har gått galt på grunn av enten snutebille eller tørke, er det vanskelig å ta igjen senere og få til et godt felt. Følg med etter planting, helt til grana når juletrestørrelse, oppfordrer han.

– Gress, bringebær og mye annet er en tøff konkurranse på liv og død for granplantene. Tenk bare på det høye gresset som vokser over planta. Når snøen kommer, legger gress og snø seg over den. Bare det å tråkke ned litt gress rundt plantene hjelper mye. Det er jo derfor man prøver å plante inntil steiner og stubber, for da får planta litt støtte. Men det er ikke mulig overalt, fortsetter han.

De anbefaler at du venter litt lenger med å gjøre ungskogpleie i furubestand, siden elg og hjort liker furu, og at arbeidet utføres tidlig på våren eller på høsten. Arbeidet går mye lettere uten lauv.

– Furu må få lov til å stå tett lenger. Plutselig kommer elgen og ødelegger de unge plantene i beitehøyde. La furua komme opp i 5–6 meter, da kan vi begynne å ta den siste reguleringen på treantallet.

– Typisk lauvrydding gjør vi tidlig høst eller sein vår, når lauvet ikke er på. Det er så kjedelig å skjære fine graner på skrinn mark. Lauvet fører til dårligere sikt, som gjør at man får dårligere oversikt når man jobber.

Avslutningsvis forklarer de to forskjellen på ungskogpleie og avstandsregulering:

– Ungskogpleie er lauvrydding på juletrestørrelse og fjerning av gress. Avstandsregulering setter du i gang med på 5–6 meter. Da ser du hvilken kvalitet trærne får, oppfordrer entreprenøren og Viken Skog.

Even og Mats Oppsahl Brandt stortrives som lærlinger i manuell skogsarbeid. Foto: Marius Lippestad

Høyest aktivitet på fem år

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus kom mot slutten av 2025 med nyheten om at kampanjen fra prosjektet Klimasmart skogbruk 2023–2025, fra en samlet forvaltning og skognæring, har vært med på å øke stell av ungskogen med over 25 prosent i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus i 2025.

Det er første gang på over fem år at det har vært så stor aktivitet i ungskogen. Foreløpige tall fra skogfondsystemet viser at ungskogpleieaktiviteten er oppe i 95 250 dekar i år. Bak dette skjuler det seg en imponerende innsats fra skogeiere, forvaltning og skognæring, skriver Statsforvalteren, før de fortsetter:

De siste årene har ungskogpleieaktiviteten ligget på mellom 70 000 og 76 000 dekar per år, noe som er betydelig lavere enn behovet – som er dobbelt så stort. Nå viser de foreløpige tallene at Oslo og Akershus er regionen med mest utført ungskogpleie, med totalt 35 900 dekar. I Buskerud er tallet 33 985 dekar, og i Østfold 25 368 dekar. Dermed peker aktiviteten i en mer ønsket retning.

– Samarbeidet mellom forvaltning og skognæring har vært en nøkkel i å få til denne store økningen. En samlet innsats i alle ledd – samtidig – har vist seg å fungere, sier Helge Nordby, seksjonssjef for skogbruk og arealforvaltning hos Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus.

– Skognæringen har stått klar til å hjelpe skogeiere som ikke har tid eller vet hvordan de skal gjøre ungskogpleie selv. Kommunene har bidratt med å formidle hvilke lokale skogkulturentreprenører som kan bistå, forteller Nordby.

Mer eget arbeid

Ifølge skogfondsystemet har skogeierne stelt mer av ungskogen selv i år. Dette tyder på at flere skogeiere har fått med seg det viktige budskapet, og at kampanjen har nådd frem. Mengden eget arbeid, målt i antall dekar, er størst i Oslo og Akershus, opplyser Statsforvalteren.

Relevante saker

Se flere nyheter