Portrettbilde av Bjørn Håvard Evjen

– Skogeierne er klare til å gjøre jobben, men da må pengene komme ut i skogen, sier Bjørn Håvard Evjen. Foto: Ida Bjørvik

Regjeringen svikter framtidsskogen

Skogeierforbundet om statsbudsjettet: – Her går Norge glipp av store muligheter for økt karbonbinding, større verdiskaping og en mer robust framtidsskog.

Hanne Røn ArntsenHanne Røn Arntsen

Regjeringen vet hvilke tiltak som kan øke karbonopptaket i skogen. Den har selv pekt på ungskogpleie, planting på nye arealer og tiltak mot råte som viktige grep.

– Det er svært skuffende at statsbudsjettet nok en gang ikke følger opp med bevilgninger som står i stil med ambisjonene, sier Bjørn Håvard Evjen, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund.

I statsbudsjettet for 2027 foreslår regjeringen 57,8 millioner kroner til klimatiltak i skog. I fjor endte bevilgningen på 86 millioner kroner. Regjeringen setter heller ikke i år av penger til planting av skog på nye arealer.

– Vi vet hva som virker. Klimatiltak i skogen koster staten relativt lite og kan gi stor effekt over tid. Skogeierne er klare til å gjøre jobben, men da må regjeringen sørge for at pengene kommer ut i skogen, sier Evjen.

Skogeierne har allerede trappet opp

I 2025 ble det gjennomført ungskogpleie på over 357 000 dekar, det høyeste nivået på 25 år. Skogeierorganisasjonene har de siste årene jobbet målrettet for å få opp aktiviteten.

Skogeierforbundet ba i sitt innspill til statsbudsjettet om 150 millioner kroner til økt klimainnsats i eksisterende skog, blant annet til ungskogpleie og forebygging av råteskader.

I tillegg ba forbundet om 50 millioner kroner til planting av skog på nye arealer. Tiltaket er allerede utredet og testet, og kan på lang sikt bidra til rundt to millioner tonn økt årlig CO₂-opptak.

– Skogeierne gjør sin del. Men skal vi få mer skog i aktiv vekst, øke karbonopptaket og gjøre skogen mer robust i møte med klimaendringene, må staten være med på spleiselaget, sier han.

Med ryddesaga reguleres konkurransen rundt framtidstrærne, slik at de får bedre plass, lys og næring
Ungskogpleie gjør at framtidstrærne får bedre plass, lys og næring og er et viktig klimatiltak i skog. Foto: Marius Lippestad

Skogpolitikk krever langsiktighet

Tiltak i skogen trenger tid før de gir full effekt. Valgene som tas i dag, får derfor betydning i flere tiår framover.

– I skogen kan vi ikke skru opp tempoet senere og hente inn det tapte. Det vi gjør, eller lar være å gjøre i dag, får konsekvenser for kommende generasjoner. Derfor må ambisjonene følges opp med investeringer nå, sier han.

Tilskudd til kaier og skogsbilveier ble redusert med 31 millioner. Norges Skogeierforbund ba om 100 millioner, men forslaget fra regjeringen endte på skuffende 26,8 millioner. Regjeringen signaliserte i fjorårets budsjett et bruprpogram (forsterkning av eksisterende bruer) på 50 millioner. Dette er ikke fulgt opp i budsjettet for 2027.

– Skogsbilveier og bruer må fungere både når tømmeret skal ut, og når brannmannskapene skal inn. De må tåle mer ekstremvær og sikre tilgang når krisen rammer. Å utsette disse investeringene svekker både skognæringen og beredskapen for landet. Det er svært skuffende at regjeringen ikke følger opp sine egne ambisjoner med mer penger til skogsbilveier, kaier og bruprogram, sier Evjen.

Skogeierforbundet ba om:Regjeringen foreslår for 2027:

150 millioner kroner til økt klimainnsats i eksisterende skog, blant annet til ungskogpleie og forebygging av råteskader.

57,8 millioner kroner til økt klimainnsats i eksisterende skog.

50 millioner kroner til planting av skog på nye arealer. Tiltaket er utredet og testet, og kan på lang sikt bidra til rundt 2 millioner tonn økt årlig CO₂-opptak.

Ingen midler satt av til planting av skog på nye arealer.

20 millioner kroner til fleralderskogbruk, for å støtte omstilling til mer lukket hogst der forholdene ligger til rette for det.

Ingen midler satt av til fleralderskogbruk.

100 millioner kroner til skogsveier, for å ruste veinettet for et våtere og mer krevende klima og sikre effektiv skogsdrift.

26,8 millioner kroner til skogsbilveier.

50 millioner kroner til bruprogrammet, slik at flere bruer kan åpnes for tyngre og mer effektive tømmervogntog.

Ingen midler til bruprogram.

1 milliard kroner til frivillig skogvern, kombinert med mer forutsigbare bevilgninger og tilstrekkelig kapasitet hos vernemyndighetene.

231,6 millioner kroner til frivillig skogvern.

I tillegg har Skogeierforbundet bedt regjeringen styrke rammevilkårene for ny skog- og treindustri og følge opp innspillene fra Verdikjeden Skog og Tre. Forbundet har også pekt på behovet for gode havne- og logistikkløsninger, blant annet for tømmertransport fra Østlandet.

Relevante saker

Se flere nyheter
Arrangementer

Stubbeprat med skogministeren på Arendalsuka

– Skogbruket er en del av en langsiktig næring basert på fornybart råstoff. Derfor er verdiskaping fra skogen særdeles viktig og noe vi kan drive med så lenge det er mennesker i dette landet, sa landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen i stubbepraten med Skogeierforbundets leder.

Les saken

Kontaktperson